Sjaman.com – Forumarkiv

  Heisann!

Jeg er ei jente som så vidt har begynt å lukte på sjamanisme. For ikke lenge siden trosset jeg den sosiale angsten min, og meldte meg på et helgekurs. Det ble en flott opplevelse Men under trommereisa hadde jeg problemer med å gi slipp på tankene, og jeg følte en del angst for det "ukjente" eller det å ikke ha kontroll over mine egne bevissthetsinntrykk.... eller det å i d hele tatt gå inn i en annen en jeg har til vanlig. Samtidig har jeg VELDIG lyst til å motta hjelp og veiledning fra et sted dypere enn min våkne bevissthet. Men jeg føler altså at angsten kommer i veien...men også sikkert mine forventninger.  Jeg har begynt å meditere jevnlig, men har igrunn samme problemstilling her også. Så jeg er takknemlig for ethvert råd jeg kan få


En annen, og kanskje større grunn til at jeg skriver her, er at jeg har veldig lyst å prøve sjelehenting, for å finne de deler av meg som angsten holder godt undertrykt. Jeg forsto det sånn at en sjaman går inn i en endret bevissthetstilstand og henter sjelefragmentene som jeg har mistet. Jeg bare lurer på hva som kreves av meg, om jeg også må være i en endret bevissthetstilstand (siden jeg ikke har greid d enda...)?. Eller om selve jobbingen for meg kommer i tiden etter sjelehentingen? Er det da jeg vil bli konfrontert med angsten min?

Setter STOR pris på alle råd og kommentarer    Kjempefint hvis noen har erfaring med angst og sjelehenting 

 

Hei Teia, og velkommen til oss 

Når det gjelder den angsten for det ukjente når du skal reise eller meditere, les på delforumet sjamanerfaringer her inne og lær litt om hva andre opplever når de er på reise. dessuten er det greit å øve seg mere på både å reise og å meditere sammen med andre, da kan man få hjelp og veiledning underveis og det kan gjøre at det kjennes tryggere for deg.

Bare det å øve seg litt på å reise, og å gjøre seg kjent med fenomenet, kan gjøre at det blir mere kjent for deg, slik at frykten sakte slipper taket. Og ikke ha for høye forventninger til deg selv, ikke føl at du skal prestere noe. Bare la det komme til deg etterhvert som du blir klar for det.

Å få hentet sjelebiter for seg er stor healing. Det er sjamanen som gjør jobben, du skal bare ligge og ta imot. Som du selv sier, det er etterarbeidet som blir ditt. Og hvis det skulle dukke opp tunge og vanskelige ting i ettertid får du hjelp av sjamanen til å komme deg gjennom dette også. Oppfølging fra sjamanen er viktig.

Lykke til 

Det hjelper å bruke litt tid. 
Tenk hvor flink du har vært nå!

Ved å melde deg på ett helgekurs så har du begynt å ta grep om ditt eget liv.
selv om det ikke er gjort på en dag

Takk, takk

Må nok innrømme at jeg har vært flink ja 
Skal også på samling nr.2, gleder meg, men prøver også å ha minst mulig forventninger.
Føler virkelig jeg er på riktig vei Dvs å lytte mer og mer til noe dypere i meg selv og finne ut hva jeg faktisk sier og har behov for.

Velkommmen på veien Teia.

Jeg har erfaring med sjelehenting å dødsangst,de henger i hop som brødre å søstre,nærmest uadskillelige.
Det som hjelper meg i dette arbeidet,er ofte pusten,og bevisstheten om at døden ikke utsletter meg.
Jeg kan gå inn i dødsriket,o komme ut igjen med kraftdyr,sjelebiter.
Men som sagt erfarning gjør motig,din egen mentale balanse er din kraft som beskytter deg imøte med ubalanserte krefter i åndeverden.
Noen krefter kan prøve å ta pusten fra oss,men så lenge vi har pusten,har vi årene,og har vi årene,har vi styringmekansimen,og har vi den
kan vi bevege oss på dype vann,med frådende bølgehev rundt oss,og likevel komme hjem til land,og våre kjære der.

Må gudene være med dig.

Takk

Skal prøve å være mer oppmerksom på pusten.

Setter forresten veldig pris på dette forumet her   

Hei, jeg er ny her, men jeg har vært i samme situasjon som deg. Jeg har også angst. Men har begynt å kjenne den igjen når den kommer. Mitt råd til deg når du kjenner angst er: Når du puster tenker du: pust inn energi... Pust angsten ut.  På denne måten kommer du over i annen fokus enn det du er redd for. Jeg brukte denne metoden i det daglige i noen uker. Det er mindre og mindre behov for øvelsen etterhvert som angsten slipper taket. Jeg er som sagt ikke helt i mål selv. Husk at angst deles inn i to grupper: Fysisk angst (som er angst for å dø og skade seg) Så er det mental angst (angst for å miste kontrollen over seg selv og sine tanker).

Når du er ferdig med den fysiske angsten, så hopper den gjerne over på din mentale angst. Men du bruker samme metode på begge to. Energi inn, og angst ut.

Håper dette kan være til hjelp.

Klem Geir Michael.

Takk, det skal jeg prøve