I akkurat denne historien så er det du & jeg som er togføreren, kapteinen det er Gud. For det handler om å ta "et par grep" i sitt eget liv, og det handler om å la Gud få komme til ordet så han kan styre dine steg - eller i dette tilfellet - spor - i livet.
Noe av det som er vesentlig er nettopp som Egopus startet med i "skape rom" tråden - det å skille mellom det vesentlige og det uvesentlige, og vi må rasjonalisere desverre - hvis vi skal rekke over alt og rekke oss selv. Fordi du & jeg & de fleste, vi har hverdagen fyllt med aktiviteter og gjøremål - og det er hverdagen vi har flest av. Midt i alt mas & kjas & krav & forventninger, så skal vi finne plass til deg & meg. Våre behov - våre lyster - følge vårt eget hjerte - vårt eget spor.
For å få det til må vi rett og slett brette opp ermene - ta noen grep - en hard jobb, en tøff jobb, men nødvendig for å rekke toget hjem. Til deg. Hvor du vil finne at du er så meeget mere - enn mor/far/kone/mann/hushjelp/elskerinne/mor eller far/datter eller sønn. Egopus sa også "you playing small does not help the world" - og det er så sant som det er sagt - og det hjelper heller ikke deg - eller meg.
Reservehjerne kan være så mangt - alt fra sekretær til en mor som har oversikt over alt fra fotballkamper til "gammel tantes bursdag" - eller den berømte "hente dressen til ektemannen på renseriet". Hvis mannen hadde tatt et par grep - kunne han ha hentet NSB-uniformen sin på renseriet selv.
Poenget er - vi husker alle ting for hverandre & vi er vant til det & vi stoler på det. Stoler vi på oss selv? At vi er gode togførere?
Hvordan blir man en god togfører?
Finnes det et kurs/en skole?
LHS kanskje - med Gud som kaptein på skoleskipet.
Hvordan få kapteinen i tale? Jo, man starter med ren NSB-uniform.
Hexedoktor'n