Vi reiser til forskjellige verdner, og andre tider enn det som kanskje oppleves av andre på denne jorden.
Det ser ut til at vi kan reise til andre eksistensområder, hvorfor har jeg ikke noe svar på, men fasinerende er det i hvertfall!
Kanskje er det sånn at det må være ett visst mot tilstede, hvis vi ønsker å komme dypt nok i transen?
Jeg tenker på transen som gyldne øyeblikk der vi kommer i en utrolig bevisstgjøring av våre opplevelser..
Tenk den unike situasjonen vi er i: mange mennesker i trommesirkel, og alle kan være på forskjellige bevissthetsnivåer, tilpasset hvert enkelt menneske.
Og hvor langt de er kommet på den utvikling-vei-som de er på akkurat på det tidspunktet.
Ut fra det jeg har lest er sjamanismen unik ( i hvertfall når jeg sammenlignet med meditasjoner ) Det ser nemlig ut som at i sjamanismen flytter man seg raskt i det indre landskapet, vi får en følelse av å kunne forflytte oss med lynets hastighet. For å komme raskt i gang ( for å hente kraft ) er det vanligste å bruke trommen, men det kan også brukes sanger eller joik.
det som er helt utrolig er at uansett om man bruker tromme, sang eller joik så er det forskjellig kraft i den fra gang til gang.
Kraftdyrene våre er våre hjelpere.
Vi er født med våre kraftdyr, og kanskje er vi alt for lite bevisst på disse hjelperne våre, som også våre barn er blitt tildelt ved fødselen..
På denne sjamanistiske veien er det viktig å ikke glemme at vi ikke skal tro på det ytre som vi ser hele tiden, for tross alt så er det en ånd som binder våre nett sammen
på godt og vondt
