Julaften er en familiedag. Selv har jeg ikke mye familie igjen. Og da jeg hadde familie var omstendighetene - eller min personlighet - slik sammensatt at jeg tidlig forsøkte å unngå julefeiring. Men etter at jeg fikk barn har vi skapt vår egen utradisjonelle juletradisjon som passer våre personligheter og vår minifamilie.
Min far har jeg få og vage minner om. Da han levde hadde han – av mange gode og mindre gode grunner – vansker med å huske både barn, jul og bursdager. Slikt kom litt brått på for ham. Til gjengjeld ga han meg Cornelis Vreeswijk en sommer da jeg var fem år. Og det er disse minnene jeg husker best fra min far: Lurvete, men lune minner om en ubekymret frisjel, en gammel kassagitar og pust fra en ukjent nesten grenseløs verden.
Samme år fikk jeg visstnok også bli med på en konsert med den svenske trubaduren, selv om jeg ikke husker akkurat den begivenheten. Jeg tror ikke faren min var en stor gitarist, men jeg tror han måtte ha elsket den rufsete svensken for hans versjon av Cornelis viser gjorde så stort inntrykk på meg at jeg aldri glemte verken Trasige skor eller Cecilia Lind. Min fars kjærlighet til denne musikken ga jeg videre til hans barnebarn i fjor. Og denne julaften var Cornelis´ viser årets julesanger her hjemme. Vakkert spilt av et barnebarn som han aldri traff.
Disse fragmentene fra årets julaften er min takk og hyllest til min far som strevde seg litt gjennom livet, og som – med varierende suksess - nektet å vandre rundt i "trasiga skor" (Teksten står i boksen ved siden av. Trykk på ”More info”.):
Somliga går med trasiga skor
http://www.youtube.com/watch?v=IWHxsqOl_v0&feature=related
Hans andre favorittvise var Balladen om herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia
http://www.youtube.com/watch?v=TJgdrkMtyA0&feature=related
Fire måneder før Cornelis døde, gjorde han denne vakre duetten sammen med Pernilla Wahlgren:
http://www.youtube.com/watch?v=kmWdV6x4npI&feature=related
Velbekommen! Min far hadde meget god smak.
Skjorten er rød og blicken er blank
Blicken er blank og Pär är forstørd
men Ann Katarin hon er oberørd"
(svorsk gjenmemorering pr husk av mig)
Cornelis!
