Sjaman.com – Forumarkiv

En strofe som fascinerer meg fra reggiekongen:

"Everytime i hear the crack of the whip
  my blood runs cold

  I remember on the slaveship
  and how they brutalized our very soul"

  fra den drivende og black consciousness-orienterte "Slavedriver"

Selv om jeg ikke vil påta meg å gi noen eksempler, så hjemsøkes jeg av den besnærende idèen om at "alt"        kan huskes..

Både fremover og bakover i tid. 

Det stedet i bevisstheten som er forbi tid, og tidens begrensning, er selve fascinasjonen (ikke nødvendigvis alle slags spådommer, eller spådomsforsøk... i 2007 blir det et grusomt uvær, blablabla..og jeg ser at en kjent politiker blir tatt for økonomisk utroskap... )

Jeg undres om ikke den høye fjelltopp er vår fysiske verdens symbol for dette tidløse enhetsplan i sinnet.

Interessant ,men tanken er smør på flesk i grunn,angående Marleys tema.
Det huskes altfor godt,helt kollektivt.I alle retninger.
Men ikke bare av en part.
Det er kanskje det som gjør det så ..komplisert?
Who was the most brutalized?
The one with the flogged Flesh,or the one with the Whip in his Hand?.....

Selv Stephen Hawkings tar opp temaet om å huske fremover i tid:

Husker ikke alt han sa, men det går ut på at tiden bakover er like fjern som tiden fremover,
så hva er forskjellen og hvorfor husker vi bare en del?

Selvfølgelig tror jo jeg og da at det går ann å huske fremover også