Sjaman.com – Forumarkiv

Det er fascinerende hvordan inspirert musikk kan speile forskjellige tilstander og stimulere disse i oss. Sikkert mange spennende muligheter for bruk av musikk. Jeg har i en tid vært opptatt av hvordan enkelte typer musikk styrker "krigersjelen"; kommer inn i oss som en styrke og gir oss kraft. Musikk som kan knyttes til sverdsrunen Ty (dette er et forslag, men jeg er ingen ekspert på runer).

Den afrikanske forfatteren Chinua Achebe (fra Nigeria, tror jeg) skriver i boka "Things fall apart" om en kriger fra gamle dagers Afrika. Hovedpersonen savner stammekrigene, da han fikk gjort det han var best til. I denne sammenhengen nevner han en sanger (til den rituelle musikken før slike kriger. Mye heftig tromming antakeligvis. ..). Om sangeren: "He made every man feel like a lion". På den tiden jeg leste dette lyttet jeg endel til virkelig VILL afrikansk musikk, og forstod meget godt hva som mentes.

Musikk brukt før krig. Trommer. Løven. Dette går nok igjen i alle urbefolkninger, og også i det moderne vesten til en viss grad (sjøl om selve Kunsten bak det synes å ha gått tapt... akkurat som krig er blitt en ting fullstendig uten mening og verdighet hos oss. La oss være åpen for at krig kan ha hatt en viss sosial funksjon i andre samfunn, men dette trenger jo ikke å ha vært tilfelle hele tiden)

Vært artig med en utveksling av ide`er om musikk og ulike typer grunnstemninger.  Det er fint når en kan bevege seg utenom det altfor opplagte, klisjeene.  Idag , men jeg mediterte, ble jeg obs på at en søt pianosnutt av Harald Sæverud surret i hodet. "Grazietta" fra Jan Henrik Kayser`s innspilling av Sæveruds pianostykker. Dette er en plate som inneholder mye fint og spennende, men jeg blir lett utålmodig av endel klassisk og har ikke hørt så veldig mye på den. 
Så hørte jeg på "Kjempeviseslåtten", kjent som en komposisjon som motiverte til motstand mot nazistene under krigen. Fy faen! For kraft!

Kort sagt kan en mann og et piano formidle den samme "warrior spirit" som Jimi Hendrix i "Voodoo child", Bob Marley i "Zimbabwe" etc..

Godeste Sæverud, som med sitt gammelmannsansikt lignet ikke så lite på en amazonasvismann, hadde også en snutt kalt "Hammar-Tor slåtten"

For å gjøre dette kort  la meg nevne noen av den senere tids personlige favoritter:

Cornelis Vreeswjik:   Fandenivoldsk, opprørsk, følsom, flott stemme, råbra tekster. For en mester! For en anarkist!

Hukwe Zawose: Det animistiske afrika (Tanzania). Ikkeno`vestlige instrumenter. Original stuff. Fantastisk stemme. Ekstatisk. En type "overtone-åndestemme" som er fascinerende.  Litt ala Tuva/Mongolia. Dette er musikk for den som vil fly. Real World - 2 utgivelser.

Eric Dolphy:  Er Coltrane som en ørn, er denne mannen (en samtidig venn av C.) som en ravn. Trickster. Gal. Uforutsigbar. Sjekk "Out to lunch". Litt "heavy" for meg, klarer ikke så ofte.  God når en trenger å snu hjerneinnholdet opp/ned. Fornyer.

Jan Johansson: Svensk pianist, jazz, folkemusikk/jazz, Pippi Langstrømpemelodien. Sjekk ut "Folkvisor" ("folkvisor på svenska og ryska" el. noe sånt)
                      Døde i bilulykke på 60-tallet bare 37 år eller noe. Forut for sin tid. Utrolig feeling! Vakker musikk.

varmeste 

Hallo Torstein

Leste innlegget ditt med interesse. Jeg er også veldig opptatt av urkraften som finnes i musikken - utrolig hvilke krefter vi her snakker om. Mye av mi tid har gått med til akkurat lytting og musisering, og jeg har fått enormt mye tilbake. Det som etterhvert har blitt viktigst for meg er at musikken må ha følgende kvalitet: at den er i stand til å reise av gårde med meg - at den har en ekthet og samtidig makt til å gi meg vinger; gjøre meg i stand til å se og oppleve, sanse med lukkede øyne.
Etter alt jeg har hørt av musikk, blir jeg stående med et suverent tips tilbake: Skaff deg "MENNESKEJERVEN"!
En helt fenomenal musikk som stjeler sjela mi på nytt og på nytt. Søk etter den på nett, så får du nok tak i den. Visstnok er det også skrevet en mystisk roman med samme navn, musikken og romanen omhandler samme historie.

Hilsen VINGE