Sjaman.com – Forumarkiv

Rotete, men håper dere ser hva jeg vil frem til.


Har det falt dere inn at det er ikke nødvendigvis dere selv dere ser på "turene" ,
For under meditasjon(tror jeg) "finner" man de dødes minner, minner dør aldrig ut,hendelser dør aldr5ig ut. Som når man har dejavu(hvordan skrives det?)Det er ofte minner som er rundt om kring oss mennesker,noe som har hendt andre mennesker og vi tar inn det for et sekund(vi fanger et minne)fra en liknende hendelse som vi har akkurat da.

Dere ønsker å finne minner, som kan sammenlignes med deres(dere selv) egen tro/kultur , og da vil "det" rundt oss sørge for å vise dere akkurat det. Men det er ikke dere selv, desverre. Dere får minnene fra de som levde i likedan tro og "kultur" som deg nå.

Hva sier dere?



Dype tanker fra meg i dag:)

Her er en annen måte å se det på:

All tid er nå. Ergo eksisterer vi i flere liv, i flere dimensjoner, samtidig. Tid er ikke lineær, man går ikke framover eller bakover. All informasjon, alt som skjer, skjer samtidig. Det er bare vi mennesker som er så begrenset at vi bare kan oppfatte en ting av gangen. Dette er også grunnen til at vi kan hente informasjon på sjelereiser, der vi reiser mellom verdnene (dimensjonene av eksistens).

Jeg tror ikke på flere liv...jeg vet.

Var jo en mer lettvint måte å se det på:) Jo, er vell noe i den duren jeg tenker og

Og nei jeg tror ikke på liv etter døden, foruten dommedagen da.

"Inger Lise":

Her er en annen måte å se det på:

All tid er nå. Ergo eksisterer vi i flere liv, i flere dimensjoner, samtidig. Tid er ikke lineær, man går ikke framover eller bakover. All informasjon, alt som skjer, skjer samtidig. Det er bare vi mennesker som er så begrenset at vi bare kan oppfatte en ting av gangen. Dette er også grunnen til at vi kan hente informasjon på sjelereiser, der vi reiser mellom verdnene (dimensjonene av eksistens).

Jeg tror ikke på flere liv...jeg vet.

Denne skriver jeg ganske enkelt bare under på

Har opplevd noen av mine tidligere liv i regresjon - og vet også at de liv man har levd før vil prege en på godt og vondt - og at man skal lære. Den såkalte døden kan i min forestillingsverden sammenlignes med døra inn til neste kurssamling...
kariw

Ja MV….det har falt meg inn mange ganger at vi kanskje ikke ser oss selv på disse turene. Kanskje er det noen ganger oss selv andre ganger ikke?  Jeg har mange ganger tenkt at det ikke er jeg UlveMor, men noe annet jeg ser, sjela så klart Og kanskje kan ikke denne sjela begrenses til å bare ha forbindelser til lille meg…..fordi muligens hører denne sjela til sammen m også andre sjeler….for den saks skyld alle sjeler???? Muligens er jeg slik sett også et slags større jeg....

var det til å skjønne?


UlveMor

Inger-Lise skrev det helt etter min tro og mening.
Og hva så med døden...en bro mellom livene..dører man går gjennom
til neste rom. Hvor kommer alle disse navnene/ordene fra?

"M_V":

Dere ønsker å finne minner, som kan sammenlignes med deres(dere selv) egen tro/kultur , og da vil "det" rundt oss sørge for å vise dere akkurat det.
Men det er ikke dere selv, desverre. Dere får minnene fra de som levde i likedan tro og "kultur" som deg nå.

Hva sier dere?

Ja, det var en sterk påstand sier jeg..
Men den påstanden kan du vel dokumentere, ellers har du ikke skrevet det slik tror jeg...
Om ikke er det bare en tro eller mening.


Samin 

Ja, det som Samin viser til fra innlegget ditt glemte jeg å kommentere.

Det du sier her er da også riktig på et vis mener nå jeg. Vi tiltrekker oss og åpner for det vi ønsker og trenger å vite noe om. Hvis det er slik at vi egentlig er en større sjel hvor alt hører sammen så synes jeg det er en fin måte å bli kjent med hele meg selv på.


UlveMor

.... vet også at de liv man har levd før vil prege en på godt og vondt - og at man skal lære. Den såkalte døden kan i min forestillingsverden sammenlignes med døra inn til neste kurssamling...

I et av mine tidligere liv omkring 1340 var jeg datter av en medisinmann i en pueblostamme i det som i dag kalles New Mexico. Jeg var eldste barn, og min far ville ikke rekke å lære fra seg sin kunnskap til sønnene før han døde... derfor skulle jeg bringe arven videre...

Et annet: Jødisk handelsmann i Praha omkring 1720-1789. Et av familiemedlemmene fra dengang er i mitt nuværende liv en av mine nærmeste ...

Malmø 1890: Ung kvinne i en fattig arbeiderfamilie - dør av tuberkolose 20 år gammel.

Detaljene hopper jeg over, men poenget er at dette er ulike epoker og kulturer og innholdet i disse livene har gitt meg kunnskap som styrker meg i dette livet her og nå. Dette handler ikke om inspirasjon og påfunn, men om reelle minner som trekkes ned  gjennom profesjonell teknikk. Blant annet kan dette hjelpe en til å sette lys på følelser og reaksjoner som i dette livet synes irrasjonelle... De kan ofte ha sitt opphav i tidligere liv og dramatiske opplevelser.
Kan også forklare sterke intersser  f.eks. yrker og fag, eller uforklarlig dragning mot andre kulturer og gjenkjennelse av steder og personer som logisk sett skulle være ukjent...

kariw

Hei,spennende tema!

Jeg har aldri vert til regresjonsterapeut,men har ca. hele livet letet etter el. prøvd å samle opp "noe" som har ligget i meg siden jeg var veldig liten.Noe helt konkret geografisk,kulturellt osv.
For 2 år siden kom jeg brått  i mål med min  selvhjulpne leting,jeg fikk en visshet om at jeg har hatt tilhørighet til et konkret miljø og land.
Det gav meg på en måte "fred".
Opplevelsen var underlig og ikke helt tilfeldig.
Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljer,for det er veldig personlig.

Det var forresten etterpå,men samme uke jeg hadde den "altet"-opplevelsen jeg ikke helt greier å sette ord på her inne.
Jeg har godtatt at det faktisk er slik;at man kan "henge igjen" i en annen tid og sted og rom. Eller oppleve flere liv samtidig,i allfall litt,vis jeg forstår Inger Lise rett??.
Det er ikke nødvendig vis en erfaring som gir en ro og visdom når det står på..

Jeg tror "reiser" kan vere en hjelp i så måte,er  helt sikker på at det ikke er nødvendigvis "jeg! som oppfatter /tolker inntrykkene man der får.
Men jeg må bearbeide dem.

Jeg ble  i godt voksen alder  plutselig fasinert av hekser.
Jeg begynte  for  2  år siden og  konstuere mine egen modeller  og måte og lage de på.
Jeg hadde og  bestemt  meg for en tattovering på armen og det skulle  være en heks som var  tegnet spesielt  til meg.
I sommer  dukket tegneren opp og en fin heks ble tatoovert på armen min.

For en tid  tilbake siden snakket  jeg med en dame..og hun gikk tilbake i tidligere liv..og  kunne  fortelle meg at jeg hadde vært heks i et tidligere liv...Blandt annet blitt brent på bålet...hihihih ..
Så hekser er  blitt en  den av min livstil... 

Helt naturlig, det der - herlig...

Også vanlig at sjelefamilier reiser sammen gjennom livene - og at man kan treffe igjen tidligere ektefeller, elskere, kjærligheten som forble uopplevd dengang, barn øvrige slektninger og venner. Fascinerende  å møte igjen en person fra et tidligere liv ...

Men: Ikke alltid like smart å åpne dialogen i et ferskt forhold med f.eks. å si:¨Heisann, i et av våre tidligere liv var vi søstre .... :
kariw

Hei. Jeg har aldrig vært borti sånne ting som tidligere liv-greie så det jeg lurer på er hvor sikker skal man være på at det de forteller deg er sant? For jeg er interessert i å vite om mine tidligere liv også men jeg hørte også at de som går i regresjon, snakker et annet språk og oppfører seg annerledes. Er dette bevis nok? Og hvem isåfall foretar slike regresjoner? På forhånd takk.

Ja,det lurer jeg på også. Jeg har vurdert å gå til en regresjonsterapeut for å få en second opinion fra meg selv(?) om det jeg har opplevd,men er skeptisk.
Egentlig trenger jeg det ikke i dette tilfellet ,siden det ordnet seg likevel.Men det tok lang tid og mange "pauser".

Det finnes sikkert mange metoder, men det jeg har opplevd er via hypnose: I dette tilfellet var det mange vitner til stede fordi dette foregikk som en del av undervisning.
Man ligger rolig og avslappet på en benk, og snakker sitt eget språk. Man er fullt bevisst om det som foregår rundt en, men ledes inn i  hukommelsen om tidligere liv gjennom en enkel og grei hypnoseteknikk.

Man forteller fritt utfra spørmål som terapeuten stiller. Dersom ting blir for vanskelige å snakke om, vil man naturlig holde ting igjen eller rett å slett si at dette er for vanskelig nå.  Man viser følelser, - gråter og ler når opplevelser dukker fram.  Man husker alt som man har sagt, opplevd og følt når regresjonen er over. I de fleste tilfeller er etterarbeidet mellom terapeut og klient det viktigste.

Min anbefaling er at man velger en seriøs aktør med erfaring og faglig kunnskap, og heller betaler for arbeidet. Det er det nemlig verd. Regresjonsarbeid er ingen selskapslek, for å si det rett ut...

hilsen kariw

P.s. Noen linker: Norsk forbund for regresjonsterapeuter, med godkjent
«Certificate of Regression Therapy» ved Past Life Regression Academy: http://www.sertn.no/

Videre fra alternativopplysningen:
http://www.alternativ.no/finnbehandler/

"Skapheksa":

Jeg ble  i godt voksen alder  plutselig fasinert av hekser.
Jeg begynte  for  2  år siden og  konstuere mine egen modeller  og måte og lage de på.
Jeg hadde og  bestemt  meg for en tattovering på armen og det skulle  være en heks som var  tegnet spesielt  til meg.
I sommer  dukket tegneren opp og en fin heks ble tatoovert på armen min.

For en tid  tilbake siden snakket  jeg med en dame..og hun gikk tilbake i tidligere liv..og  kunne  fortelle meg at jeg hadde vært heks i et tidligere liv...Blandt annet blitt brent på bålet...hihihih ..
Så hekser er  blitt en  den av min livstil... 

Flott at du har fått innblikk i din sjelehistorie!
Jeg lurer på: når du var til denne damen,var det hun som fortalte deg det hun "såg",eller var det du som fortalte henne om heksen i hypnose??

Jeg snakket  kun med  henne  i telefonen, og det var  i grunnen andre ting jeg  ville  vite enn akkurat dette  med tidligere liv..
Så plutselig peilet hun samtalen inne på dette med tidligere  liv. Skal  også sies at  jeg ikke  hadde fortalt  henne  om  min  fasinering av hekser.

sitat: "jeg tror ikke på et liv etter døden, foruten dommedag da"

Hvis du tror på dommedag kunne det være en idè å begynne å dikte, for da må man visst holde dommedag over seg selv (iflg Ibsen).
Holder man dommedag over seg selv, er nok troen på dommedag det første som ryker...

 


Jeg tror tiden for å tro er over..  
Erfaring, viten er bedre. Men man skal ikke tro for mye på det heller, man kan bruke modeller men det er ikke fruktbart å "tro" på dem. Vi må være åpen for at modellene, også de erfarte, viser til noe som til syvende og sist blir et mysterium.

Et mysterium det er givende å nærme seg, men som også best forblir et mysterium. Med det mener jeg all den religion som dannes av etpar indre erfaringer...så lett det er å forsøke å lage nye "modeller"... så si takk for erfaringen, mediter over symbolene og innsiktene. Men når du forsøker å prakke det over hodet på noen andre, er du i ferd med å lage en "religion"...

Klarer vi å oppleve grensesprengende indre erfaringer uten å bli prester for vår egen forståelse? Hybris vil fort banke på døra, og vi kan slippe den inn, men til syvende og sist forblir det store mysteriet ett stort mysterie...

Tror jeg. Men som sagt: jeg tror ikke på det å "tro"...

 

Hei,det var en fin tanke Torstein! og veldig avslappende å høre,for vi har vel alle en tendens til å skulle lage en "mal" på de personlige opplevelsene vi har? Sette dem i et system,kanskje til og med dogmatisk.
Det ligger i vår natur.
Jeg skulle likt å vite det eksakte tidspunkt i historien da den første sjamanen og presten ble adskilt/utskilt som samfunnsmessige funksjoner...

Hmmm... Interessant emne!

Jeg hverken tror eller vet, jeg...   

Har bare en fornemmelse ( en ganske sterk fornemmelse) intuisjon?
Av at sjelen aldri dør.

Skulle sjelen bare plutselig opphøre?

Det er mye mellom himmel og jord ... som vi enkle, merkelige, begrensede uvitende jordboere aldri får vite...
Det er det sikkert en god grunn til...hehe...

Æg æ ei gammale heks frå ja gammalt av,trur nok æg fant bveien te evigt liv jønå han æg bur i å jelpe for tiå.
ingenting dør ,dæ æ lyggn frå di levane sitt land,de levane må sei dæ di kan or å laga tiå lang,ikje mær enn dæ.
heksakunst å åndemaning æ veien te evig joring,om ikkje den jævla presten får tag i bogå di,sånn di fekk tag i mi,å tvingde mæg te å drikka gift i en sal av læande folk.æg va så sinte at æg må ha påkalt gudinnå sin sympati,for æg daoa ikkje sånn æg trudde.
døden æ for di levande,eit begrep så ikje jelle når en æ her å der på sama tiå.

Jaha, så har vi ei vaskeekte hæks hær inne!

he he... ka du tru han koke te på..... 

Det skulle vært intressant å få vite, men det e vel ikkje bærre å lure ut av han...eller?