Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg er så misunnelig på dere som smiler og virker glade bestandig. Hvordan får dere det til? Selv er jeg alt for problemorientert, og graver etter tunge ting å tenke på. Før var jeg en lykkelig melankoliker, men nå glir jeg nedover en spiral av tunge tanker. Nå VIL jeg lære å spasere oppover spiralen og fram mot de lyse lette tanker. Faen dette vil jeg få til. Jeg regner meg som ganske ressurssterk, men her sliter jeg. Kan noen hjelpe?
Finnes det et eller annet tankerituale? Noe annet? 

Er litt vingeskutt

Tja... En av de tingene som jeg nå kan bruke til å løfte meg selv opp i tankespiraler på er ved å skrive ned mine tanker - se kjapt på de og legge dem bort et øyeblikk - ta dem frem igjen og se om eg kan vende dem til de får den retningen jeg ønsker..


Et ord som jeg fikk "smaksprøve" på av deg var vingeskutt hvis vi bytter ut dette med; Vingevenn Jeg liker ordet, blir liksom litt gladere allerede 

Jeg tenker på alle gode ting som finns rundt meg...
Det kan väre fugler, traer, sola, en gubbe, en pen liten pike, en venn, min man, min datter
Jeg mener, det er ju så mye å vaere glad for!
Og nu blir jeg glad, for at jeg skriver hva jeg blir glad av! 

Men... visst har jeg mine dager, jeg også...
men dem lar jeg gå og ER i fölelsen, for å slippe den naer den er ferdigfölt
Og så er daer en ny dag, med nye herligheter 

Takk Cenobit og Lie.

Objektivt sett, dersom det går å bruke uttrykket i denne sammenhengen, finner jeg mye rundt meg som er bra. Jeg har vært heldig på mange måter, men like forbannet så er det minussidene jeg ser. Av og til lykkes jeg i å tenke positivt og får en herlig lykkefølelse, men jeg lykkes for sjelden. Jeg ønsker å bli såpass flink at den ene positive tanken tar den andre - og ofte. Dette skal jeg få til, for problemet ligger ikke i omgivelsene, men i meg selv.
Noen som kjenner seg igjen? Flere gode råd? 

Dette er viktig for oss å lykkes med.

Noen kjappe forhåpentligvis bevingete ord til deg:

I. Det hjelper å forme leppene til et smil - uansett hvordan du føler deg. Smilets muskler virker tilbake på deg, uansett hvordan du føler deg i utgangspunktet. Trenger litt øvelse, speil kan hjelpe i begynnelsen. Etterhvert blir smilet bredere, og folk smiler tilbake til deg ganske snart.
Smil til verden - det er en mulig holdning.

II. Dans hjemme på stuegulvet eller hvor det måtte være. Skru på rytmisk musikk som får deg i sving. Noen minutter gjør underverker. Gjør det ofte. Erfolgsgaranti, ellers sletter jeg dette innlegg!

La det sVINGE!

Jeg synes det hjelper å skrive de tunge tankene fra meg.
Når gørra er skrevet ned, reflekterer jeg bedre over hva som egentlige ligger i tankene.
Finner roten til ondet, tar nakketak på de nedtrykkende tankene og kaster de på dør.

Etterpå føler jeg meg befridd og kan gå til angrep på neste gjenstridige tanke eller følelse.
Hos meg står de på rekke og rad, i en laaaaaang kø. 

"lilyane":

Jeg synes det hjelper å skrive de tunge tankene fra meg.
Når gørra er skrevet ned, reflekterer jeg bedre over hva som egentlige ligger i tankene.
Finner roten til ondet, tar nakketak på de nedtrykkende tankene og kaster de på dør.

Etterpå føler jeg meg befridd og kan gå til angrep på neste gjenstridige tanke eller følelse.
Hos meg står de på rekke og rad, i en laaaaaang kø. 

Ja, dette kan jeg skrive under på 

Jeg hadde nær sagt, velkommen i klubben, fra en melankoliker til en annen.

Jeg kjenner meg igjen, men syns det er nærmest umulig å gi råd. Bortsett at du har fått en masse her allerede.

Det viktigste skrittet er allerede tatt, tror jeg, nemlig at du VIL. Da er du igang. Velg ting du liker, velg humor og glede bevisst. Dans, skriv, gå eller løp i naturen. Hyl og skrik.
Bare sett igang med noe. Finn ut av tankemønstrene dine. Arrester dem som holder deg nede. Gjennomsku dem så nådeløst du kan. Finn komikken i dem.

Du vil, det er det sentrale. Go for it. Be om hjelp om nødvendig. Sonen har vært av uvurderlig hjelp for meg, også med healing.
Du har allerede bedt om hjelp. Du er igang. Jeg ønsker deg all mulig lykke!

Hmmm..., ikke meg akkurat, men uansett er melankolien en fin kontrast eller et bakteppe til hva man i stedet ønsker...Og jeg ønsker heller å være glad, så jeg forsøker å lage ting til å le av eller til glæde, for å slippe det mørket og tungsinnet som jeg kjenner litt for godt.

Ikke at utgangspunktet nødvendigvis er så lykksalig at jeg knapt når ned til bakken, men prøver å late som, til det blir sånn. Eller "fake it till you make it"... Det går jo  opp og ned uansett...

Humor har en tendens til å generere humor, og tristesse til å generere mere tristesse, så for å gjøre det beste utav det...

Men det er ikke alltid så lett, når motstand, fordringer og umulige krav og eller krævende utfordringer henger over en. Humor og latter blir en strategi, en måte å møte det på. Selv om det ikke nødvendigvis er "Lyckliga Gatan", eller løser floker noe bedre, så gjør det dem lettere å holde ut.

Det kan ta litt tid å legge over vanetenking, tankemønstre, men tålmodige bestræbelser til fornuftige mål bringer ofte framskritt.

Også, det må innrømmes, det kan faktisk være deilig å stikke hodet ut av vinduet, og konstatere at de andre også egentlig har det litt fælt. Så er vi flere om det, alle har sitt å stri med. 

Dypest sett tror jeg at alle som eksisterer, lider, på sine vis. Lidelse er prisen for å leve, og vi betaler alle sammen, mer eller mindre. Jeg er ikke helt sikker på hva man kan kreve av livet..., men har man bra helse, kan man i hvertfall prise seg lykkelig for det.

Og dessuten, med bra helse, kan man få til ganske mye. Så man skulle ikke glemme å verdsette akkurat det, spesielt i mørke stunder, å lete etter grunner til velvære og fryd? Har man noenlunde helse, har man i hvert fall en god grunn til å glede seg. Det kunne vært værre? 

Og selv "Lyckliga Gatan" rommer et visst vemod...

Det ser veldlig tjekt ut, mitt inlegg her ovenfor, men jeg ska tillegge at bakom min lyse syn på livet, som jeg har idag, finns stor smerte. Det fantes en tid då jeg ikke ville leve mer, tross at jeg vaer mor til ett litet barn.

Men gjennom å vende mine tanker, har jeg trenet meg til att se all det lys og kjärlighet som finns .... og lever nu livet på en annerledes måte. När jeg uppdagede kjärligheten som finns overalt, då forandredes noe dypt i meg. Buddhistisk tankemåte er noe som vaert viktig for meg.

Jeg har grunn til å må dårlig også nu, om jeg skulle velge at fokusere på det tunge i min tillvaerelse, men jeg vegrer! Jeg har fått nok av dödsskyggens dal.

Jeg trener på å leve her og nå. Gripe fatt i øyeblikket der jeg er akkurat nå.
Det betyr f.eks at går du en tur i skogen, er du ikke på jobb (hvis du ikke er skogvokter da )
Det er latterlig enkelt egentlig, for når en frigjør tankene til å gjelde kun her og nå,
er det lettere å oppdage skattene i de små tingene - OG det er lettere å stå i krisene når de er der.

De aller fleste bekymringene blir det ikke noe av, så det er bortkastet energi.
Jeg prøver også å leve etter disse rådene:
Kriser = utvikling
Ta kontroll over ditt eget liv, du er den eneste du kan forandre på,
dermed er du den eneste som kan forandre deg også

Kraft og energi fører til et lett og ledig sinn

Du må lytte til kroppens behov,dens trivsel sender gode energier opp i hjernen.

Like mye fysisk som psykisk bør livet være,balanse er nøkkel-ordet.

Å være alene noen dager,med lavt dialog nivå,gjør bra,nye krefter kommer til,når en tar seg selv ned fra hylla litt.

Bruk gjerne stillheten i naturen til dette,men ha et hvilested,et kraftsted i naturen.

Først kommer ego-smerten å maser,men når den omsider innser sitt tap,kan ny glede og kraft strømme inn.

Å.å,å jeg kjenner det hjelper!
Faktisk gjør jeg det. Jeg har nesten glemt at jeg er frisk, glemt at jeg er sterk og romantisk. Glemt at jeg har verdens flotteste jobb som jeg lykkes i, glemt at jeg har utrolig interessante hobbyer, god økonomi. og ikke minst flotte barn. Jeg er direkte flau over at det går an å glemme dette. Akkurat nå føler jeg at jeg har dummet meg ut. Det er sikkert mange der ute som har det tusen ganger verre.

Nå er jeg på vei opp, har tatt et lite steg, takket være dere, og det mener jeg. Jeg har likevel langt igjen. Men jeg kan ikke tillate meg å psyke meg ned i mørket flere ganger, og ikke kan jeg be dere stille opp for meg hver gang, så jag skal lese rådene jeg har fått. Igjen og igjen. Og jeg tar gjerne imot flere.

Vingeflaks

Sannelig glædelig.... Samme her.

Så neste gang de banker på din dør, kjenner du dem kanskje igjen, gjennom kikkhullet, og kan slippe hundene løs på dem, istedet for å slippe dem inn...

Minner meg forresten om en liten strofe som kom til meg:

Ulvene hyler i måneskinn,
skynd deg å slippe,
å slippe dem inn

"vinge":


Å.å,å jeg kjenner det hjelper!
Faktisk gjør jeg det. Jeg har nesten glemt at jeg er frisk, glemt at jeg er sterk og romantisk. Glemt at jeg har verdens flotteste jobb som jeg lykkes i, glemt at jeg har utrolig interessante hobbyer, god økonomi. og ikke minst flotte barn. Jeg er direkte flau over at det går an å glemme dette. Akkurat nå føler jeg at jeg har dummet meg ut. Det er sikkert mange der ute som har det tusen ganger verre.

Nå er jeg på vei opp, har tatt et lite steg, takket være dere, og det mener jeg. Jeg har likevel langt igjen. Men jeg kan ikke tillate meg å psyke meg ned i mørket flere ganger, og ikke kan jeg be dere stille opp for meg hver gang, så jag skal lese rådene jeg har fått. Igjen og igjen. Og jeg tar gjerne imot flere.

Vingeflaks

Herlige vinge flakser opp til nye høyder - Der du vil være din egen lykkes smed, der vil vingene skinne og for hver dag som går vil et steg tilbake bli lengere 

( ananas juice )

Good for you , Vinge  ( ikke noe som heter flaks  )

Only an idiot is glad bestandig  The way you describe things it seems that you have used a lot of time to build up a sour tone in your self. The burden you have accrued is one thing that you have to deal with. The force of the habit you have developed is another. None of this would have happened if you didn't have some sort of predisposition for that behaviour to begin with. You used the expression  "lykkelig melankoliker" which suggests that your basic attitude to feeling sad and crappy is that you like it. That is the third thing you need to work on.

Every moment of melancholia is a moment of joy lost. It is not just the black bile that weighs heavy and darkens your world that is a vector in your situation but also the concomitant lack of accrued levity which provides you with lift. You need to dump some ballast and install some lift ... lots of lift.

The answers you have received up to now have given you some good tips on how to work your way out of the downward spiral. Living here and now is a gem. Do It! Writing stuff down helps with a lot of things. Do it! Training yourself to see and appreciate all the good things in your life and in this world is also worth its weight in gold. Do it! Smiling is a powerful tool also. It really works. Do it! Working with your posture functions in the same way. If you stand erect, spine "straight," chest out, shoulder back, head up, it is very hard to be depressed. Do it! Exercise, dance and play have been proven to dispel dark clouds. They are used in therapy for people in mental institutions who are depressed to a degree that I doubt you are and they work. Do it! Do it! Do it!

As has been said in this thread, the most important step you have taken is that you want to get out of the hole. Villbjørn's question to you is do you really want to or do you just think that you do? You need to find that out. If you "want" to only in your thoughts but not in your feelings you will not be going anywhere. If that is the case your position is that mentally you see the need for change but you still have to make that change in your emotional world. If that want is at an emotional level then you are already on your way and all the gold and diamonds that your friends here in this forum have heaped upon you will be wind in your sails.

Take a trip down into the Underworld and find the tendency to be sad and its consequences. Deal with them. Find Jester, Joker, Clown, Comedian and activate them. Let them know you want them to come through. Take a trip up to the Overworld and seek out poisonous thoughts. Clear them out. Find the places up there that generate nutritious thoughts and activate them. Find the positive thoughts you already have and give them a hug.  Get advice from your spiritual guide. Follow that advice, no matter how silly or irrelevant it may seem. If you are advised to climb up in a tree at midnight, hang upside down from a branch, put a paper bag over your head and cluck like a chicken, DO IT!

It would also help enormously if you got yourself a close friend who is light hearted and a bit of a comedian or jester or whatever. Contact with a person who has those character traits to the fore (up front) will, over time, influence you in that direction.

Villbjørn Ulvberg

Jeg er virkelig imponert over hvor mye kunnskap dere har.
Nå skal jeg studere, systematisere og BRUKE.
Jeg er i gang, tralalalala.
Uff, håper dette går bra. Jeg og omgivelsene mine trenger at jeg lykkes.

Takk en gang til

Lite citat på veien  :

Tänk positivt
Visa medkänsla
Kapa tiliit
Var ödmjuk

Ur "Lycka" av Dalai Lama og Howard C.  Cutler

*****

Så länge rymden finns,
så länge kännande
varelser finns,
finns också jag
För att hjälpa,
för att tjäna
För att bidra
så gott jag kan

ur "Ett öppet hjärta" av Dalai Lama

Ja, om det gjør vondt å smile, kaan det være at maska har blitt i stiveste laget...

Det kan også gjøre vondt når man gliser så bredt at hadde det ikke vært for ørene, hadde gliset gått helt rundt...
Smilekrampe kan også inntreffe ved langvarig breiglising, men det finnes sikkert værre lidelser enn det.

Det finnes endel mennesker der munnvikene peker nedover, som grunnholdning. Jeg skal ikke si her hva jeg tenker om slike mennesker. Noen ganger er det imdlertid medfødt og ikke et resultat av arrogant selvhøytidelighet og maktglad surmagethet. Som f.eks hos vår nuværende finansminiseter... ( Hun som mente at han som kasta bløtkake på henne kunne risikere 12 års fengsel? ):lol:

( mulig det bare var 5 år, og da er jo alt OK...Klart at straffen må stå i forhold til forbrytelsen...)

Et triks;
Om du hever øynebrynene, og retter blikket oppover, samtidig som du smiler, 
er det klin umulig å tenke en negativ tanke...

Sant!!!   

"Sjelevenn":

Et triks;
Om du hever øynebrynene, og retter blikket oppover, samtidig som du smiler, 
er det klin umulig å tenke en negativ tanke...

Fy søren! Jeg prøvde, det funka 

sant sant!