Noen glupe mennesker fikk for seg å tromme sammen til feiring av sommersolverv i Paradisbukta på Bygdøy.
Lucky me, jeg ble invitert. Etter kl 20:00 skulle det skje.
Noe skeptisk nærmet jeg meg en stor relativt høyrøstet gjeng.
Unge virket de og. Heldigvis, feil gjeng, de feiret at de var ferdige med ungdomsskolen.
Bak en knaus, en lun liten strandbit før neste knaus.
Der var de; en fargerik samling mennesker, med stemmer, trommer, fløyter, gitarer og andre instrument.
I sentrum leirbålet, og rundt et vakkert bakteppe av harmonier.
Trommene dannet renningen.
Og innimellom alle renningstrådene dannet stemmene og instrumentene islett i alle farger.
Vakre mønster avtegnet seg.
To eller flere islett i vakker harmoni.
En skiftende rytmisk, resonant og harmonisk verden.
Vi kjenner at alt er bølger, vibrasjoner, alt svinger, og vi svinger med.
Det er vår natur, vi liker å svinge med.
Din islettstråd sniker seg rundt min, og min vil leke med, den kan ikke annet.
Vi er åpne rør.
Kanaler av energi.
Flammer som leker sammen.
Bølger som bekrefter hverandre og inspireres av hverandre.
Lag på lag av melodier, skapt i stunden, fra intet til intet, i et magisk øyeblikk.......
Behøver jeg nevne at det var vakkert?
Mitt eget bakteppe var gnistrende grønn granskog
hvor jeg satt i min egen stillhet
mens dansende alver holdt meg med selskap
skogen virkelig levde i feststeming - utrolig vakker og ekstatisk!