Sjaman.com – Forumarkiv

Idag har det, av en eller annen grunn, vært en "samedag"

Det har vært kaldt og fint vintervær. Klarvær og 10 minus. Tørr, fin snø
Pga dette (?) har jeg joiket av full hals i bilen. Først alene, siden med
min datter og hennes venninne etter skoletid (fnisende i baksetet)

Jeg var innom en utstilling i sentrum om sørsamiske tradisjoner.
Og så litt tilfeldig på samiske nyheter på nrk1 kl. ti over 5.
Hovednyheten var at en samisk kunstner krever tredve runebommer
tilbakelevert fra et museum i Stockholm. Altså tilbakeført til Sameland
Husker jeg rett(?), var det virkelig 30 stk?
Ihvertfall er det ca 70 kjente bevarte trommer, og 30 (?) av disse på samme museum i
Stockholm.

Det snakkes ikke all verden om den gamle samiske sjamanismen, men trommene og symbolene
på trommene går igjen i alle utstillinger, ja det meste som skal markere samisk tilhørighet
Det er selve flaggskipet til samisk kultur, føler jeg. Selv om de aller fleste ble brent, så fins altså
fortsatt noen.
Disse gamle helligtrommene var fylt av symboler som delvis gikk i arv, delvis oppstod
i mytesinnet til den enkelte noaidi.

Det slår meg at noaidekunsten aldri kan bli helt borte, så lenge trommene, men aller mest
NATUREN fortsatt består. Og den synger fortsatt, som så mange har merket. Sjamankunsten består,
men fortsatt er det hver enkelt praktikants erfaringer som former uttrykket. Dagens praktikanter
står - i mine øyne - fritt til å bruke og velge hva de vil. Ingen kan på autentisk vis gjenskape fortiden, uansett.
Bare på lek, i så fall. Men broen inn til kraften berører alltid det tidløse, og kreftene i naturen står som før sentralt.
De hellige plassene lever, og de har sin egen vei eller måte.
Min erfaring er at for å avgjøre hvorvidt man skal oppsøke et kraftsted, så skal man ganske enkelt
tenke på det. Hvis man kan kjenne at det kaller på en, så er tiden rett for å avlegge det et besøk
(Dette er spesielt en aktuelt hvis man har et slikt sted nært hjemmet sitt. Stedets kraft og/eller
vår egen mottakelighet, og opplevelsen i møtet mellom disse kan variere sterkt)

Så i en kultur som i mange år har vært marginalisert, og hvor de skriftlige kildene har vært utenfra (tilreisende, og   ikke minst kristne misjonærer), så er sjamantrommenes symboler de gamleste og mest autentiske uttrykkene.

Samene har langt på vei gjensreist sin stolthet, men fortsatt er det merkelig "gap" mellom de som har beholdt sin identitet, og de fleste av oss andre i nord som er "utvannet" og/eller har anene en eller to generasjoner for langt bak, slik at det hele forsvinner i tidens elv. Nylig leste jeg at den nordnorske salmedikteren Elias Blix hadde samiske forfedre - på begge sider - men såpass langt bak i tid at han neppe var det bevisst selv.

Helt utrolig.
Jeg tror også at de gamle tradisjonene blir holdt i hevd, mange ganger uten at samfunnet rundt er klar over det.

Runnebommene er der for at vi skal minnes, og kanskje er det viktig at de kommer "hjem" igjen, eller kanskje er det ikke det viktigste?
kanskje er det viktigste at man faktisk får ut kunnskapen om de overgrep, de sår som er laget på mennesker opp igjennom tidene, bare fordi man ikke ønsket den kunnskapen som bl.a trommene hentet fram igjen.

Når jeg var liten (det begynner å bli noen år siden), så var det slektsgransking i min familie, men vi skulle ikke snakke om hvor og hvem vi egentlig stammet fra.
I den senere tid er det kommet ny bok om slektsgransking, og så rart det enn høres ut, så er det ber populært i dag å fortelle om våre samiske forfedre enn det det var før.
Mye har skjedd, og i dag blir vi ikke bedt om å tie stille om våre forfedres gener...

Er det media, eller filmene som er laget som gir mer aksept?
Er det for at det er blitt mer akseptert å bruke bl.a healere i tiden nå, at det derfor også er blitt lettere å bruke den sjamanistiske arven som vi allerede har kjennskap til?

Hvis man greier å lytte til stillheten inni seg selv, til å finne sin egen trommelyd, så er mye arbeid gjort.
Kanskje skal trommene komme hjem dit de hører hjemme, eller kanskje er det viktigste å spre den kunnskap som trommene fremdeles er i besittelse av?
Jeg har ikke noe svar på det, er litt mer enig i at de skal der deres hjerte hører til.......

I april i år var jeg i Karasjok en langhelg, og fikk anledning til å dra innom museet der. Det var utstilt en runebomme, som tilhørte en kjent noaide, Anders Poulsen. Jeg gikk bort til monteren, den var ganske liten, ca 1,5 meter høy og 1 meter brei. Tromma hang i lufta i tråder, og så var det masse steiner under. Jeg gikk bort for å se på tromma, og tegnene, og tenkte at kanskje man merker energiene fra den. Men jeg merka ingenting. Så gikk jeg rundt på baksida av monteren, og da merka jeg masse energi! Det viste seg at tromma i monteren var en kopi, men steinene under var en sieidi!

Her er litt om tromma og noaiden
http://www.saivu.com/web/index.php?slad ... iella1=nor

Mvh Stridshjelp

"Stridshjelp":

I april i år var jeg i Karasjok en langhelg, og fikk anledning til å dra innom museet der. Det var utstilt en runebomme, som tilhørte en kjent noaide, Anders Poulsen.
[....]
Her er litt om tromma og noaiden
http://www.saivu.com/web/index.php?slad ... iella1=nor

Rune Blix Hagen har skrevet en interessant artikkel:

HARMLØS DISSENTER ELLER DJEVELSK TROLLMANN?
Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692

http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10 ... rticle.pdf

Urfolket i Nord-Europa, samene, kom også i søkelyset da hekseforfølgelsen grep om seg på 1500- og 1600-tallet. Sett i forhold til det lave folketallet ble mange samer på Nordkalotten dømt for trolldomsaktivitet.

Artikkelen til Rune Hagen er den første empiriske undersøkelsen av omfanget av trolldomsprosesser mot samer i Norge. Undersøkelsen viser at 37 samer, de fleste menn, ble tiltalt og dømt for trolldomsforbrytelser i de tre nordligste fylkene i Norge. I 1692 måtte Anders Poulsen svare for anklager om trolldomskunst som han særlig skulle ha utøvd gjennom sin tromme, runebommen.

Kildene fra denne saken er blant de mest omfangsrike fra norske trolldomssaker og gir innblikk i trosforestillinger som de dansk-norske myndighetene fikk store problemer med å bringe på begrep. Poulsens beskrivelse av sine evner gir et godt utgangspunkt for en tverrvitenskapelige diskusjonen rundt samisk sjamanisme og magi. Med bakgrunn i denne saken drøfter forfatteren også noen av særtrekkene ved trolldomsprosesser ført mot samer.

Det slår meg at noaidekunsten aldri kan bli helt borte, så lenge trommene, men aller mest
NATUREN fortsatt består. Og den synger fortsatt, som så mange har merket. Sjamankunsten består,
men fortsatt er det hver enkelt praktikants erfaringer som former uttrykket. Dagens praktikanter
står - i mine øyne - fritt til å bruke og velge hva de vil. Ingen kan på autentisk vis gjenskape fortiden, uansett.
Bare på lek, i så fall. Men broen inn til kraften berører alltid det tidløse, og kreftene i naturen står som før sentralt.

"gunilla":

Det slår meg at noaidekunsten aldri kan bli helt borte, så lenge trommene, men aller mest
NATUREN fortsatt består. Og den synger fortsatt, som så mange har merket. Sjamankunsten består,
men fortsatt er det hver enkelt praktikants erfaringer som former uttrykket. Dagens praktikanter
står - i mine øyne - fritt til å bruke og velge hva de vil. Ingen kan på autentisk vis gjenskape fortiden, uansett.
Bare på lek, i så fall. Men broen inn til kraften berører alltid det tidløse, og kreftene i naturen står som før sentralt.

Jeg underskriver (fremhevelsen er av undertegnede)

hilsen Sonja

"Stridshjelp":

I april i år var jeg i Karasjok en langhelg, og fikk anledning til å dra innom museet der. Det var utstilt en runebomme, som tilhørte en kjent noaide, Anders Poulsen. Jeg gikk bort til monteren, den var ganske liten, ca 1,5 meter høy og 1 meter brei. Tromma hang i lufta i tråder, og så var det masse steiner under. Jeg gikk bort for å se på tromma, og tegnene, og tenkte at kanskje man merker energiene fra den. Men jeg merka ingenting. Så gikk jeg rundt på baksida av monteren, og da merka jeg masse energi! Det viste seg at tromma i monteren var en kopi, men steinene under var en sieidi!

Her er litt om tromma og noaiden
http://www.saivu.com/web/index.php?slad ... iella1=nor

Synd at Poulsens tromme gjemmes bort i kjelleren på Karasjok Museum. Men sieidien er fin

Fra http://www.saivu.com/web/index.php?slad ... iella1=nor:

Retten i Vadsø rakk aldri å dømme Anders Poulsen. Han ble slått i hjel av en sinnsyk mann mens han satt i varetekt.

Drapsmannen Villum Gundersen kom fra Sogn og Fjordane. Fordi Anders Poulsen var en ”trollmann” burde han dø, forklarte han i retten etter å ha drept den gamle mannen med tre økseslag. Etter vitneutsagn fra amtmann Lilienskiold, som Villum tjenestegjorde hos, slo (u)retten fast at morderen var ”fra sin sunne fornuft og ikke visste hva han gjorde da han begikk drapet”. Han ble derfor frikjent  …

"torstein":


  Det slår meg at noaidekunsten aldri kan bli helt borte, så lenge trommene, men aller mest
NATUREN fortsatt består. Og den synger fortsatt, som så mange har merket. Sjamankunsten består,
men fortsatt er det hver enkelt praktikants erfaringer som former uttrykket. Dagens praktikanter
står - i mine øyne - fritt til å bruke og velge hva de vil. Ingen kan på autentisk vis gjenskape fortiden, uansett.
Bare på lek, i så fall. Men broen inn til kraften berører alltid det tidløse, og kreftene i naturen står som før sentralt.
De hellige plassene lever, og de har sin egen vei eller måte.
Min erfaring er at for å avgjøre hvorvidt man skal oppsøke et kraftsted, så skal man ganske enkelt
tenke på det. Hvis man kan kjenne at det kaller på en, så er tiden rett for å avlegge det et besøk
(Dette er spesielt en aktuelt hvis man har et slikt sted nært hjemmet sitt. Stedets kraft og/eller
vår egen mottakelighet, og opplevelsen i møtet mellom disse kan variere sterkt)

Så i en kultur som i mange år har vært marginalisert, og hvor de skriftlige kildene har vært utenfra (tilreisende, og   ikke minst kristne misjonærer), så er sjamantrommenes symboler de gamleste og mest autentiske uttrykkene.

Samene har langt på vei gjensreist sin stolthet, men fortsatt er det merkelig "gap" mellom de som har beholdt sin identitet, og de fleste av oss andre i nord som er "utvannet" og/eller har anene en eller to generasjoner for langt bak, slik at det hele forsvinner i tidens elv. Nylig leste jeg at den nordnorske salmedikteren Elias Blix hadde samiske forfedre - på begge sider - men såpass langt bak i tid at han neppe var det bevisst selv.

Du verden så enig eg kan bli med deg, Torstein. Siterer deg fullstendig på dette.
Det er lyden av trommene som har gitt oss etterkommere spor å gå i.. - slik tenker/føler eg.
Og så godt å lese om noen som har hatt en "samedag".  Det varmer meg; langt innover.

beste hilsner frå Liv

En kveld tidliger denne uken ringte det en dame som ville stille meg noen spørsmål vedr en undersøkelse for en samisk radio stasjon, dette skulle ikke trenge å ta mer enn ca15min sa hun med fineste Oslo-vest dialekt. Fyr ivei! svarte æ...

Damen: Anser de dem som samisk?

Æ: Tja det renn no vel nåkka sameblod, uten at æ av denn grunn går rundt å sir at æ e same, ser mæ vel mer som en verdensborger...

Damen dette var et ja/nei spørsmål!

Æ: ? (hadde æ ikkje forsåvidt svart henne...)

Damen: Da anser du deg altså ikke som same og er ikke en av oss (og avsluttet undersøkelsen der ved å bryte forbindelsen).

Dem sir at alt går så for nå for tiden, æ tok tromma sent i går kveld - Grunna litt på denne undersøkelsen og tanker rundt slike ja/nei spørsmål som danner grunnlag for statistikk til bruk for "saken". - tromma litt tell og tenkte mett om hva som gavner "saken". 

Det er lyden av trommene som har gitt oss etterkommere spor å gå i.. - slik tenker/føler eg.

Takk Liv 

"Stridshjelp":

I april i år var jeg i Karasjok en langhelg, og fikk anledning til å dra innom museet der. Det var utstilt en runebomme, som tilhørte en kjent noaide, Anders Poulsen. Jeg gikk bort til monteren, den var ganske liten, ca 1,5 meter høy og 1 meter brei. Tromma hang i lufta i tråder, og så var det masse steiner under. Jeg gikk bort for å se på tromma, og tegnene, og tenkte at kanskje man merker energiene fra den. Men jeg merka ingenting. Så gikk jeg rundt på baksida av monteren, og da merka jeg masse energi! Det viste seg at tromma i monteren var en kopi, men steinene under var en sieidi!

Her er litt om tromma og noaiden
http://www.saivu.com/web/index.php?slad ... iella1=nor

Mvh Stridshjelp

apropo; æ har nettopp montert & designa en utstilling nettopp på De Samiske samlinger,( me titteln: Igår, idag,imorgen og det stemmer at tromma til Anders Poulsen blir oppbevart i kjellarn på museet.Den blir ivaretatt som en SVÆRT hellig gjenstand, og blir pakka ut en gang pr år for å situasjonsrapporteres ( temperatur etc). Man kan søke til objekt-konservator  på museet om å få være tilstede når den pakkes ut, men man må ha en begrunna søknad.
Den leve, det kunne æ godt merke når æ arbeida i kjellarn der. En ainna hellig sieidi sto også parkert i kjellarn der, pga mange omstendigheta va den satt ner der, og den snakka! den ville ikke stå bortgjømt bak en dør, den ville "hjem" & etter mye om og men endte med at æ tok den opp,og lot den være "en del" av utstillinga.  No står den ved sida av et ainna sjamanistisk arbeid- en video som heite "bak sølvviddene", og den stråler.
Allerede dagen etter (før utstillingsåpning) va det ofra mynta til den...
Bevegelsan fortsette, men man må våge å bevege sæ...og å ta grep.

"Stridshjelp":

Her er litt om tromma og noaiden
http://www.saivu.com/web/index.php?slad ... iella1=nor

Mvh Stridshjelp

Takk for pekeren Stridshjelp

Finnes det mange forskjellige solsymboler som ble brukt midt i trommen?

"cenobit":

Finnes det mange forskjellige solsymboler som ble brukt midt i trommen?

Hurtigsvar: Kikk på den nettsiden som omtales her:

http://sjaman.com/content/view/215/27/  =  http://old.no/samidrum/

Det er en del litteratur om dette som jeg skal prøve å finne fram. Jeg holder forresten på med en artikkel, der jeg tar utgangspunkt i en forsker som mener at den rombeformede figuren i midten på så mange samiske trommer kanskje ikke (bare) er et solsymbol, men (også?) symbol på det kvinnelige kjønnsorgan. Spekulativt, men artig ...

"cenobit":

"Stridshjelp":

Her er litt om tromma og noaiden
http://www.saivu.com/web/index.php?slad ... iella1=nor

Mvh Stridshjelp

Takk for pekeren Stridshjelp

Finnes det mange forskjellige solsymboler som ble brukt midt i trommen?

Jeg har ikke lest gjennom linkene til det Passopp la ut enda, men etter det jeg har lært, så har de nordsamiske trommene en rund sol, mens de sørsamiske trommene har en firkantig. Det er også flere av de sørsamiske trommene som har tegnene rundt kanten i en sirkel, mens mange av de nordsamiske trommene er delt inn i striper/felter.

Sola, det er Beaivasj, mannen til Moder jord.

Mvh Stridshjelp

Takk stridshjelp - skal kikke på de - Har levert inn trommen min for å få byttet trommeskinnet som var begynt å revne - og så virker det som om det jobbes med en ny tromme - her oppunder hatten...

Redigering:

Av og tell, så e æ pinade passe fjern Passopp! æ så fanker'n ikkje innlegget dett 

Takk skal du ha  (mulig det gikk for fort i svingene med et slikt hurtigsvar  )


..... æ like no å spekulere på forskjellig 

De "gamle indianerne" starter jo dagen med å hilse Inti -
la oss starte dagene med å hilse Beaivasj... 

Dette er en veldig fin tråd og det er godt med samiske dager

Selv har jeg "samiske dager" hver dag p.t... kjøpte meg et rødrutete sjal -
dere vet som noen har utepå kofta - og den største velsignelsen har det blitt!
Jeg har gått med det hver dag siden - starter dagen med å ha det utenpå morgenkåpa -
mens jeg fyrer i ovnen - og jeg ender opp med å gå med det resten av dagen.
Veldig deilig. Har ønsket meg et lenge.

Jeg legger ved noen runebomsymboler - her er det enda en utgave av soltegnet.





Hexedoktor'n

og så virker det som om det jobbes med en ny tromme - her oppunder hatten...

Grattis Ceno!
Jeg er i den samme tingen, det er veldig spennende og gir meg stor glede...
og iblant en dov, rolig hjerteklapp.
(se trommefødsel)

Stooor Lykke til!!

Finnes det mange forskjellige solsymboler som ble brukt midt i trommen?

Til meg er det kommet en helt egen solsymbole.
Jeg har plasert den i mitten som på sen sørsamiske trommen.
Min symbole er det bildet som en kan se når en blunder etter å ha sett rakt inn i solen.

Trolig så kommer din solsymbole til deg på en eller annen vei.

Takk hexedoktor for runebomsymbolene.

gunilla

Bare hyggelig Gunilla

Jeg har også blitt fortalt det - at symbolene du skal ha på tromma kommer til deg.
Noen trommer er jo malt - jeg har ikke følt meg tiltrukket av de -
min tromme er foreløpig uten symboler. Hjelperen i andre enden viste seg da -
første gangen - med tromma som billedramme - ansiktet inni og en blomsterkrans rundt.
Nydelig vakker!

Ceno kjære...  hvis trommeskinnet ditt sprekker så betyr det en av to ting 
enten at du slår for hardt - eller at du bruker for lite olje. 



Hexedoktor'n

"gunilla":

Min symbole er det bildet som en kan se når en blunder etter å ha sett rakt inn i solen.

Trøste og bære, det skal man vel ikke gjøre?? Kan føre til varige øyeskader!! Eller ... ??

Passopp

Den sia di rocker!

Klør som pokker i handa.
Nei nå brenner venstrehånda mi.
Rart

"cenobit":

Takk stridshjelp - skal kikke på de - Har levert inn trommen min for å få byttet trommeskinnet som var begynt å revne - og så virker det som om det jobbes med en ny tromme - her oppunder hatten...

Min tromme var også begynt å revne, men jeg klarte å stoppe det med bløte skinnet og sy den, så den varer litt til. Det er jo interessant symbolsk når trommeskinnet revner, særlig etter den drømmen du hadde. Noe gammelt forsvinner, noe nytt kommer til, på samme ramma/du er fortsatt deg selv.

Han som skulle holde trommelagingskurset for foreningen Skaidi, har jo laget flere runebommer, så i forbindelse med en ny tromme, kan det jo være et tips å følge med om det blir flere kurs.

Mvh Stridshjelp

Kjempebra Torstein 

Det skinner av deg Torstein.

Mmmmmmmm nydelige greier takk Gunilla! En fin tråd - god å spinne videre på http://sjaman.com/component/option,com_ ... 07.0 

Æ har ikkje brukt anna enn vann som æ dusje skinnet med - har fett fra Whitecougar, men valgte å forholde meg til trommemakerens instrukser (har kansje ikkje vært flink nok der... hvem vet).

Hadde seriøse planer om å delta på kurset som Foreningen Skaidi arrangerer - http://www.foreningenskaidi.no/trommemakerkurs.html og har på nytt meldt min interesse.

Det er jo interessant symbolsk når trommeskinnet revner, særlig etter den drømmen du hadde. Noe gammelt forsvinner, noe nytt kommer til, på samme ramma/du er fortsatt deg selv.

Takk Stridshjelp!
Æ tenke at den leve i mæ og omvendt... (håper jeg ikke går hudlaus lenge    )

Og takk for tipset Hexedoktor vedr. knagg for oppheng av tromme - har laget meg en av bjørk nå!


Hmmm.. Det e ikkje lenge igjen til 6 februar, det kan bli en fin dag - kanskje kan æ joike av full hals i bilen. Først alene, siden med mine barn (fnisende i baksetet). takk for tanken Torstein