Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Ahrefs [Bot]
Et av vår tids sterkeste, sykeste og mest triste symboler er utvilsomt Edvard Munchs Skrik. Det er skrevet millioner av sider som tolker dette uttrykket for en syk manns verden. Jeg fant en etter min mening mye bedre tolkning av denne myten som Munch forsøker å uttrykke...
Den er laget av den sanne visjonæren Naoto Hattori, URLen finner dere på bildet.
Jeg kom nettopp på hva Ringu Tulku, en tibetansk tantrisk mester som imellom besøker Norge, sa når han ble forevist Munchs Skrik for første gang: "Hmmmm, this man must have been very sick...".

Ahrefs [Bot]
Hva skriker Munchs figur etter? Er det ekstensiell angst eller weltschmerz? Er det fremmedgjøring? Er ikke det det samme som hans egen frykt for å leve og elske?
Myten jeg henviser til er nettopp angst og fremmedgjøringsmyten vi alle sliter med i det moderne samfunnet...
For en mann dreier det seg ofte om mangelen på kontakt med det kvinnelige, med visdommen i oss selv i det øde bylandsskapet. Vi trenger å lytte til skriket fra vår Moders skjød. Hun roper etter Forening mens vi henger der i det vindkalde tre. Overgitt til oss selv. Utlevert av oss selv.
Menn frykter ofte sin kvinnelige side. Freud vulgæriserer en gammel myte om vagina dentata (se det flotte bildet nedenfor). Denne myten finnes over hele kloden. Wikipedia skriver bl.a.:
In the South American Indian Toba-Pilaga myth of "the origin of women" a group of women with toothed vaginas appear from the sky and steal the men's meat from their roofs, though eventually the men "get the better of the toothed vaginas", as do the men in a similar Wichí myth. (Lévi-Strauss, the raw and the Cooked (1975))
Fenomenet er også dokumentert i virkeligheten, jeg siterer Wikipedia igjen:
In rare instances, teeth may actually be found in a vagina. Dermoid cysts are formed from the outer layers of embryonic skin cells. These cells are able to mature into teeth, bones, or hair, and these cysts are able to form anywhere the skin folds inwards to become another organ, such as in the ear or the vagina. The actual vagina is of course not able to bite.
Her er to varianter av en gammel norsk folkevise om det samme:
Den farlege nattelega (Vagina dentata)
Oppskrift 1891 av M. MOE etter Hæge Bjønnemyr, Mo, Telemark .
1. Den fyste notti dei saman låg,
-hå - hå -
då ville'n ikkji leika mæ de dyre, som håri stopa.
2. "Å ångersvend u trekk handskar på hånd,
dæ dyri dæ heve so kvass ei tonn!"
3. "Skj. jomfr. skj. j., du ville meg væl,
du seie, hossi mangge ho hev bite ihæl."
4. "Fyste beit ho ein fut, so beit ho ein prest,
so beit ho ein lesmann ifrå sin hest."
5. "Å skj. jomfr. skj. j., du ville meg væl,
du hell'e dæ dyri, ti eg bli klædd!"
6. Å ångersvenn han bleiv so hjerteleg rædd,
han sprangg på dynni, fyrr han bleiv klædd."
7. Skj. j. stò atte, ho leikte å lò:
"Her ligg att'æ av ångersvenn hosur å sko!"
8. "Mo lyt'e eg meg uppi ei bøkjetre,
hell'a blive o da visst min dø!"
9. Å når eg ('en) kan s'g at hykklere,
der møter han (eg) ein kólsvart gris.
10. Den grisen kan gjòr bå grönta å grein
"Å bære meg, no æ ò vrei!"
11. Nå lyt eg meg hera' ne på öy,
der lyt eg leggje meg ti å döy."
12. Å når 'en kåm seg der né på strånd,
då kåm der ei ond sömmand´i land.
13. "Å hjelp meg Gud å sante Pær,
nó kjæm'e der djævelen krypandes her!"
Den farlege nattelega (Vagina dentata)
Oppskrift 1913 av R. Berge etter Guro Fossjord etter Tone Nuten, Kviteseid, Telemark .
1. Den fysste naatt dei samen laag
han tok paa hennes store rev.
2. Den andre -
han tok paa de dyre som haari va´ på.
3. Agte deg ynt aa passe deg væl
de dyre hev beite so mangein i hæl.
4. Fysst beit de ein bonde, so beit de ein prest,
so beit de ein hoffmann av högan hest.
5. Guten han blei no so livende rædd,
han sprang paa skogjen for han blei klædd.
6. Guten han sprang seg utpaa ein is
der mötte han ein kolsvart gris.
7. Hjelp meg ut du sante Knut
No heve de dyre sluppe ut.
Legg merke til at begge variantene kommer fra kvinnelige kilder!!!
Vel, vel, dette var noen mytologiske konnotasjoner som dukket opp i mitt sinn. Hva mener dere andre om skrik og vaginaer?
Med ønske om å bli bitt,
Lasse
GjenopprettetMedlem
jeg kommer fra en hule og vender sakte tilbake til denne uthulte klekkeplass.
og inni meg skriker jeg hele tiden,et hult dyriskt skrik som besetter alle som hører det.
jeg er edvards runk,det vil si hans åndelige etterfølger som maler like kostbare bilder med slike gyldne ord som disse.kjære edvard var besatt av skrikende kvinner,om natten lå han med hodet under hodeputa for å få fred,jeg var selv flue på veggen den tirsdagen han malte "skrik"(Shriek på eng.).når bildet var ferdig ble de skrikende kvinnende stumme.
han hadde bundet alle kvinners skrik fast på et og samme lerret.han var fri.