Jeg kom til en inngang som lignet litt inngangen på en hule i en skog. Jeg gikk inn og så en skinnende blå
sten liggende i noe som hadde form som et vindu, men det var en hylle, i veggen. Ved siden av sto en voksen
bjørn og voktet den. Jeg kranglet litt med bjørnen, og omsider fikk jeg stenen.
Jeg fant en spiraltrapp der inne og begynte å løpe oppover. Jeg måtte forbi flere bjørner på veien.
Der spiraltrappen sluttet, sto en vakker gutt med arabisk utseende, sorte klær med gullmønster nederst på
armene.
Jeg så utover lyst landskap fullt av skyer. Langt borte så jeg et lysende, hvitt slott med regnbuefarger. I retning
mot meg, over skyene, kom det et langt følge med gamle menn, alle med langt hvitt skjegg.
Jeg hadde denne reisen for ca tre år siden. Dette var første gangen jeg drømte om noe som lignet et kjent
eventyr. Da jeg fikk vite at Jakten på visdommens sten, var fra 1001 natt, forsto jeg hvorfor gutten jeg så hadde
arabisk utseende. Først var jeg mest opptatt av at jeg hadde opplevd akkurat det, og at jeg hadde åpnet meg så mye, men etterhvert kom jeg på at det også sa noe om hvor jeg var selv på den tiden.
Jeg hadde fått fart på drømmelivet mitt igjen, var helt intenst oppslukt av å få vite mer, og ja, finne visdommens
sten og den hellige gral og alt mulig.
