Sjaman.com – Forumarkiv

Det finnes et dikt eller myte i den gamle sumeriske kulturen, skrevet for omtrent femtusen år siden, noe av det første vår kultur kjenner til i skrift.
Myten handler om Inannas nedstigning til underverdenen. Inanna er dronning over himmel og jord, og hun skal ned i dødsrike for å overvære sin svogers begravelse.
Hun må gjennom syv porter for å komme ned, og ved hver port er det en vokter som krever at hun legger fra seg klesplagg og smykker som symboliserer hennes verdighet som dronning.
Til slutt står hun naken foran sin søster Ereshkigal, som dreper henne og henger henne på en knagg på veggen ”som grønt råtnende kjøtt”. Inanna har på forhånd sørget for en medhjelper som kan hjelpe henne hvis hun ikke kommer opp igjen. Denne tjenerinnen eller medhjelperen går rundt til alle gudene for å få hjelp, men ingen vil hjelpe. Tilslutt går hun til Enki, og han hjelper Inanna opp igjen  fra underverdnen. Han gjør det ved å ta skitt fra under fingerneglene(det som vi ofte kaller sørgerender!) og av dette ubrukelige materialet skaper han to små skikkelser som kan ta seg usett ned i underverdene, og gi Inanna ”livets vann og livets brød” Dette er en beskrivelse av en innvielsesprossess og en tilbakekomst:
Navnet Enki betyr ”hersker over jorden” (som Poseidon). Han er det omskiftelige vannet og visdommens gud som hersker over havstrømmene og elvene. Han lever på det bunnløse dyp. I flere myter er han spesielt knyttet til Inanna. I denne myten setter han i gang prosessen som fører til hennes frigivelse.
Enki er en bemerkelsesverdig guddom. I Sumer var vannene hans sidestilt med de samme kreftene som kommer fra sæd og fostervann. På sylindersegl (som Ea, hans senere akkadiske form) er han fremstilt med en flommende vannkrukke. Denne fremstillingen viser konstellasjonen med vannbæreren, Aquarius; men det er mer vanlig å sette Enki sammen med capricorn(steinbukken), fiske-gjeit,  som kan reise gjennom dyp og høyder og som er en nøyaktig tilpasset komplementær til den store mor i hennes tegn krepsen.
Enki er den fruktbare, kreative, lekfulle, empatiske mann. Som Merkurius inkluderer han det motsatte og har ikke et abstrakt bånd til den prinsipielle lov. Selv om det sies at Enki har skapt me, som er det ordnende prinsipp i over-verden og sivilasjonen, så er hans orden  kreativ, og ikke statisk eller konserverende. Han er den som bringer kultur, ikke en som opprettholder status quo. Hans visdom kommer fra improvisasjon og empati. Og fordi han har en biseksuell helhetlighet ( i en myte blir det fortalt at han gjennomgår en graviditet med fire tvillingpar) Han kan penetrere inn alt det er behov for- til og med underverdenen. ”Bare bevissthet (fra begge kjønn) kan trenge inn i den usynlige verden som tilhører Thanatos og alle de psykiske komponenter som finnes i den menneskelige natur og som kan utledes fra døden.” Enkis bevissthet tilsvarer det andre chakra, svadhisthana, hvor ”tillit til livet og selvet er visdommen i det moderlige vann.” Tilliten, flyten, ekstasen og smidig akseptering av det som er- kvaliteter som tilhører det andre chakras bevissthet- kan helbrede det  første(chakra) for sin statiskhet” og det tredje for sin maktbundethet.
Enkis visdom flommer med, bryter opp; løser opp underverdenenens treghet og rigiditet. Det er hans vann som i den Sumeriske myte motsetter seg ørkengudinnen. Det er vannet som forvandler ødemarken, symbolet for flommen av livets energi som aldri tar slutt.
På samme måte som flommen av libidinøse følelser, tar dette vannet oss tilbake til  livet etter en depresjon som kan lignes med døden.
I uendelighet improviserer han den skapelsen som øyeblikket har behov for. Han er også den kretive skulptør-gud som kalles ”bildeformer” og håndverkernes og kunstnernes gud, guden for den opprinnelige formen, ”arketypen.” Han hører til blant menneskets skapere- i en konkurranse med jordgudinnen, hvor de laget forskjellige former for menneskeliv i leire, skjedde det på den måten at når hun skapte deformasjoner, fant han roller i livet for dem som de kunne fylle. I uendelighet improviserer han den skapelsen som øyeblikket har behov for. Han bryr seg lite om de reglene som de prinsippfaste patriarkalske gudene har, og bryr seg heller ikke om hva som er gjort tidligere. Han blir derfor ofte tilkalt for å få dem ut av vanskelige dødpunkter; i mange dikt er det han som sørger for redningen eller overvinner kaoset de andre frykter.
Ofte er han et mellomledd mellom fedrenes verden og det feminine. Han strømmer alltid kreativt i takt med livet, og har derfor fra sin egen drivkraft muligheten til å omstrukturere systemer. I nedstigningsmyten bryter han ned apatien i det formelle og defensive med en totalt ny tilnærming. Istedenfor å følge tidligere væremåter og lover bringer han inn en ny prosess, og han gjør det ved å ta i bruk det som tidligere ikke har vært sett: han beveger seg med følelse. Han tar skitt fra under sine rødmalte fingernegler, ubetydelig, vraket til og med tidligere usynlig stoff, en liten levning fra en større kreativ prosess. Jord er et element som tilhører muladhara- og Ereshkigal, underverdenens herskerinne. Det er et fysisk stoff som korresponderer med materien energi og kjøttet som Inanna har blitt til i Underverdenen.
Det er også slam fra Enkis elvebredder, leire som var det grunnleggende byggematerialet i Sumers byer og som ble brukt til tavlene hvor kileskriften ble bevart. Det er gjennom dette materialet at den sumeriske kulturen inkarnerer og bekrefter seg selv. I myten er det dette materiale som mann og kvinne er skapt fra.

Siv

Det var en livgivende opplevelse å lese dette, som å følge en fossende elv nedover sitt løp, rundt steiner og koller, finner alltid vei. Vannets kreative kraft som alltid søker nedover, til underverden og de dypere lag, for å gi næring og liv til det som synes gjemt, glemt og dødt.

Takk Siv.

Takk at du tok deg tid til dette artige og givende innlegget om Enkis visdom og sfære.
Jeg har lenge vært glad i fortellingen om Gilgamesh og Enkidu, som visstnok er den eldste skriftlig overleverte historien i verdenslitteraturen. Den omhandler vennskap og død og menneskenes plass mellom underverdenen og gudenes sone på en særdeles nærgående og yndig måte for undertegnede.
For meg er det mye liv i mytene fra det gamle riket mellom de store elvene.

Masha

"siv":



Det finnes et dikt eller myte i den gamle sumeriske kulturen, skrevet for omtrent femtusen år siden, noe av det første vår kultur kjenner til i skrift.
Myten handler om Inannas nedstigning til underverdenen. Inanna er dronning over himmel og jord, og hun skal ned i dødsrike for å overvære sin svogers begravelse.
Hun må gjennom syv porter for å komme ned, og ved hver port er det en vokter som krever at hun legger fra seg klesplagg og smykker som symboliserer hennes verdighet som dronning.
Til slutt står hun naken foran sin søster Ereshkigal, som dreper henne og henger henne på en knagg på veggen ”som grønt råtnende kjøtt”. Inanna har på forhånd sørget for en medhjelper som kan hjelpe henne hvis hun ikke kommer opp igjen. Denne tjenerinnen eller medhjelperen går rundt til alle gudene for å få hjelp, men ingen vil hjelpe. Tilslutt går hun til Enki, og han hjelper Inanna opp igjen  fra underverdnen. Han gjør det ved å ta skitt fra under fingerneglene(det som vi ofte kaller sørgerender!) og av dette ubrukelige materialet skaper han to små skikkelser som kan ta seg usett ned i underverdene, og gi Inanna ”livets vann og livets brød” Dette er en beskrivelse av en innvielsesprossess og en tilbakekomst

Denne myten rørte virkelig noe i meg, føler at den taler direkte til meg i min årelange transformasjons prosess. I symbolikken i Iannnas reise til underverdenen ser jeg min egen nedstigning til min psykes underverden, hvor jeg ble avkledt til jeg sto naken og hjelpeløs. I avkledninges prosessen mistet jeg min sjel, bit for bit, jeg mistet gradvis meg selv helt til jeg følte meg som en levende død.

”Bare bevissthet (fra begge kjønn) kan trenge inn i den usynlige verden som tilhører Thanatos og alle de psykiske komponenter som finnes i den menneskelige natur og som kan utledes fra døden.” Enkis bevissthet tilsvarer det andre chakra, svadhisthana, hvor ”tillit til livet og selvet er visdommen i det moderlige vann.” Tilliten, flyten, ekstasen og smidig akseptering av det som er- kvaliteter som tilhører det andre chakras bevissthet- kan helbrede det  første(chakra) for sin statiskhet” og det tredje for sin maktbundethet.
Enkis visdom flommer med, bryter opp; løser opp underverdenenens treghet og rigiditet. Det er hans vann som i den Sumeriske myte motsetter seg ørkengudinnen. Det er vannet som forvandler ødemarken, symbolet for flommen av livets energi som aldri tar slutt.
På samme måte som flommen av libidinøse følelser, tar dette vannet oss tilbake til  livet etter en depresjon som kan lignes med døden.

Dette kuliminerte i en alvorlig krise i fjor , hvor jeg gjennom årets tre siste måneder gjennomgikk et helvete i form av  depresjon og en sinnsyk angst som red meg som en mare dag og natt. Samtidig var det som om noe inne i meg kjempet for å komme opp til overflaten, noe jeg var redd for å slippe frem. Denne indre kampen holdt på å rive meg i stykker. Jeg har gjennom livet opplevd utalllige lignende indre kamper, men ingen så hard som denne. Dessuten var denne kampen anneledes enn de foregående, den føltes avgjørende på en måte. Da jeg endelig nådde bunnen av dypet orket jeg ikke kjempe mer, var totalt utmattet og ga slipp. Det var da det skjedde, sakte men sikkert begynte interessen for livet og en forsiktig gledesfølelse å våkne i meg. En indre stemme ba meg innstendig om å skynde meg langsomt med små skritt, for å bygge et solide grunnlag for ny vekst. Har også fått en slags kjølig kulde fornemmelse i hele magenregionen, kan dette være en stabilisering/healing av de nedre chakraene?

I uendelighet improviserer han den skapelsen som øyeblikket har behov for. Han er også den kretive skulptør-gud som kalles ”bildeformer” og håndverkernes og kunstnernes gud, guden for den opprinnelige formen, ”arketypen.” Han hører til blant menneskets skapere- i en konkurranse med jordgudinnen, hvor de laget forskjellige former for menneskeliv i leire, skjedde det på den måten at når hun skapte deformasjoner, fant han roller i livet for dem som de kunne fylle. I uendelighet improviserer han den skapelsen som øyeblikket har behov for. Han bryr seg lite om de reglene som de prinsippfaste patriarkalske gudene har, og bryr seg heller ikke om hva som er gjort tidligere. Han blir derfor ofte tilkalt for å få dem ut av vanskelige dødpunkter; i mange dikt er det han som sørger for redningen eller overvinner kaoset de andre frykter.

Fikk jeg hjelp til å rydde opp i mitt eget kaos, komme ut av dødpunktet?

Ofte er han et mellomledd mellom fedrenes verden og det feminine. Han strømmer alltid kreativt i takt med livet, og har derfor fra sin egen drivkraft muligheten til å omstrukturere systemer. I nedstigningsmyten bryter han ned apatien i det formelle og defensive med en totalt ny tilnærming. Istedenfor å følge tidligere væremåter og lover bringer han inn en ny prosess, og han gjør det ved å ta i bruk det som tidligere ikke har vært sett: han beveger seg med følelse. Han tar skitt fra under sine rødmalte fingernegler, ubetydelig, vraket til og med tidligere usynlig stoff, en liten levning fra en større kreativ prosess.

Jeg føler at jeg har fått en ny tilnærmingsmåte til livet. Jeg hadde gått meg vill i fastlåste, seldvestruktive tankemønstre og rutiner. Jeg vernet ikke om min personlige sfære og lot derved andre plante sine frø i min hage, med det resultat at mine egne spirer ble kvalt. Jeg er nå igang med å luke bort ugresset som har tatt fullstendig overhånd.  En møysommelig prosess, men den er i gang. Disse nye transformerende prosessene skal endelig bringe meg videre mot ny vekst og fremgang. Løfterikt og samtidig veldig spennende.

Dette er ganske personlig stoff, men jeg ble truffet av symbolikken og paralellen i denne myten i forhold til min egen situasjon og fikk lyst til å dele den med dere. 

Takk for at du deler visdom om Enki, Kjenner kanskje bedre til Inanna enn Enki og for meg ga dette ny fylde til en myte jeg er svært glad i og har et personlig og nært forhold til. Kanskje vet du også noe om den sorte jomfruen Lillith, hvem er hun i sumerisk mytologi? Hun finnes tidlig i myten om Inanna, hvor hun tar bolig i Inannas Huluppu-tre. Det sies ikke så mye om henne, men jeg oppfatter Lillith som en villkvinne, urkraft skikkelse.
Vet du mer?