Sjaman.com – Forumarkiv

Hva er det folk her vet om Oskorei? Denne gamle troen er kalt ulikt rundt i landet, som også Åsgårdsreia eller Imberkulludn.  De reiene (rittene) som pågikk mellom jul og nyttår het Julerei, Joleskreia eller på samisk joulogadze. Det en folketro som har versert overalt i uviss mange århundre, helt fra Finnmark og sørover. Wikipedia forteller litt: http://no.wikipedia.org/wiki/Oskorei  Huuuhuuhuuuu, ofte i Norge er dette blitt en sann skrekkhistorie om dauinger, vetter og underjordiske og Odin - og Sigurd Fåvnesbane som koples sammen med ei dødsgudinnetrollkjerring.     

Det er vanskelig å påvise at troen på Oskorei har versert helt siden åsagudenes tid.  Folk da hadde noe som lignet mye: gandreið (senere nordpå kallt gandferd). Jeg kan lure på om Oskoreis sammensurium av skikkelser kan ha oppstått etter at folk avviste de gamle gudene. At nettopp når folk føk rundt og var veldig kristne og ordnet til jul – og nettene var veldig lange og mørke - og alle korset seg hyppig som forsvar mot ”de underjordiske”, da tenker jeg at folk kunne være passe nervøs for nettopp de gamle gudenes vrede. Tenk om de ønsket hevn for at man hadde lagt dem bort..!

Lite vet jeg, for eksempel, kanskje samenes joulogadze er om urgamle tradisjoner?

Så moro om alle kunne romstere litt tilbake i egen lokal folketrokjennskap (eller spørre de som kjenner mer) og berette litt om hvordan den-mindre-kristelige førjulstidsfolketro og Oskorei har vært opplevd på din hjemplass? Eller, noen vet kanskje mer enn det lille nevnt i Wikipedia?  Noen steder kan tradisjoner ha virket nesten sjamaniske..?

Legger ved en tegning av finnen Markku Silvennoinen, om tradisjon rundt vintersolverv. Det forteller litt om hvor sja-maniske tradisjoner lenge kunne være rundt i små og spredte nordiske stuer...

Hei Tilda.

Spennande at du nemner Åsgardsreia,for den er temmeleg verkeleg for meg,her eg bur.
Trass i ei lita kyrkje som lynet har troffe ei gong,så herjar det vilt rundt og innanfør dørene her
når det stormar som verst.
Mørket i lag med kraftig storm med vindkast frå havet,skapar ein indre uro som er til å kjenna på med heile nerve-systemet.
Ein kan kjenna vibrasjonane å svingningane frå vindane inni seg,som om ein sto på ein fjelltopp.
Veggene har ikkje så mykje å bety lenger,dei kreftene som vil inn,kjem seg fram,og då blir alt av følelsar i ubalanse.
Sånne gonger tenkjer eg på dei som i tillegg er stressa,og som har lett for å bli deprimerte
Og eg kan sitja å reflektera over døden og dei døde,utan at eg anar kor denne reflekteringa starta.
Tar eg opp eit tarot kort,veit eg på forhånd kva det vil visa.
Denne tida gjer at åndelege dimensjonar kan koma heilt oppi ein,så ein veit korkje ut eller inn av seg sjølv.
Og så er det kjent at mange tar sitt liv i denne tida,spesielt på jolekveld,då er det som det toppar seg,og så slepp det igjen
etter jula.
Så kan hende er eg inspirert av alt eg har lese,men eg syns kvar haust og mørketid handlar om døden,og med eit klimaks der jula
endeleg roar oss ner litt.
Eg anar vidle krefter i ubalanse i denne tida,oskarsreien er vel kanskje et kjælenavn for dette fenomenet.


Uansett så ynskjer eg deg ei fin Joletid Tilda,med nisser å marsipan.

Du Teleterkji, som evner og våger mer enn de fleste med dette å leve med  åndene. Dine historier er av sjelen. 

Oskoreier, vetter osv -- kultur & folketro forteller om det som svirrer aktivt rundt i det kollektive ubevisste.  Førjulstid og juletida har vi her til lands tatt vare på ekstra mye gjennom mange århundre.

Jeg kjenner også hvordan tida nå før vintersolverv river i meg. Aner hvorfor forfedrene opplevde mørketida slik de gjorde. Det er mørkt 18 timer i døgnet nå, og ute pisker høstværet. Ute kjennes krefter som fyker rundt. I desember har jeg gjerne følt at mine bymedborgere stresser verre nå...men i år kjenner jeg og at åndefronten er mer aktiv. Jeg er litt spak på det å ta kontakt med krefter jeg ikke vet mer om. Uff, har jeg ikke allerede sloss nok i mitt liv mot negative/energislukende vesener fra alle plan? Så, jeg forsterker energilaget rundt meg, og minner voktehjelperen min om straks å jage eller knerte alt som prøver å snike seg fordi grensene mine.

Moder Jord trekker kreftene sine tilbake og innover, der vinter betyr døden for mange dyr og planter. Naturen viser at vi må gi slipp på gammelt for å rydde plass, så fornyelse gis sin sjanse. Det er vedmodig å møte mørket både ute og inni meg.  Må jeg akseptere mørket inni meg, og slippe til intuisjon og fantasi og det innadvendte; og den lille indre viten jeg kan ha. Hvor mye klarere kan ikke jeg se ledestjernens fjerne lys - nettopp i mørket? 

Ønsker deg og alle en OK førjul/juletid i år...i