Fra storverket : Mathnawi / Sivfløytens sang / verdens hellige skrifter
Drømmen som må tolkes
Dette stedet er en drøm.Bare en sovende
tenker på den som virkeligheten.
Dermed kommer døden som demringen,
og du våkner og ler over det du trodde
var din store sorg.
Men det er en forskjell når det gjelder denne drømmen.
Alt det grusomme og ubevisste som er utført i den nærværende
verdens blendverk,svinner ikke ved dødens oppvåkning.
Det står der,og må bli tolket.
All ondsinnet latter,alt forhastet seksuellt begjær,
Josefs istykkerrevne klær,alt dette forvandles
til mektige ulver du må møte ansikt til ansikt.
Gjengjeldelsen som kan hende kommer nå,
det kjappe hevnende slaget,er som gutteleker
i forhold til dette andre.
Du vet noe om omskjæring her,
der er det full kastraksjon!
Og dette skrøpelige livsløpet,det er slik det er:
En mann går for å sove i byen hvor han alltid har bodd,
og han drømmer at han bor i en annen by.
I drømmen husker han ikke byen der han sover i sin seng,
han tror at drømmens by er den virkelige.
Verden er søvn av dette slag.
Støvet fra mange sammenraste storbyer
legger seg over oss som en glemselens døs,
men vi er eldre enn alle de byene.
Vi begynte som mineral.Vi steg til planteriket
og opp til dyrenes stade,og så ble vi mennesker,
og hele tiden har vi glemt de tidligere stadier,
bortsett fra tidlig på våren når vi så vidt erindrer
hvordan det er å bli grønn.
Det er slik en ungdom forholder seg til sin lærer.
Det er slik et spedbarn lener seg mot brystet,
uten å kjenne til hemmeligheten bak sitt ønske;
det vender seg likevel inntil av innstinkt.
Menneskeslekten er blitt ført langs en utviklingslinje,
gjennom disse sprangene i intelligens,og til tross for at vi
synes å sove,finnes det en indre årvåkenhet som styrer
drømmen,og som til sist skal vekke oss opp
til sannheten om hva vi er