Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Min svigersønn fortalte i helgen litt om hvordan Emanuel Swedenborg mente at livet før fødselen og livet etter den kroppslige døden er.
(Dette er kun refleksjoner på en mulig påstand, jeg mener ikke at Swedenborg er rett sitert)
Der er to verdener. I den ene er alt perfekt, "menneskene" arbeider hele tiden. De har så mye som skal gjennomføres og utvikles og alt skjer i rett tid. Alt passer inn.
I den andre verden er det ikke noe som er bra, inget skjer i rett tid. De som er i den verden engasjerer for eksempelseg i gambling.
(Egentlig så minner det om himmel å helvete, var en tanke jeg fikk. En annen tanke som kom var at det dreier seg om to sider hos Swedenborg)
I hvert fal, hvis dette skulle være riktig:
"menneskene" arbeider hele tiden
Da vil jeg tro at meningen med livet her på jorden er å hvile.
Og, tenk om det er sånn og en ikke har hvilt, så skuffende å være nødt til å arbeide igjen etter døden.

GjenopprettetMedlem
godt å ha tiden foran sig da
og ikke bak,puffende som en hissig dverg.

GjenopprettetMedlem
Jeg har lyst til å kommentere litt på denne humorhistorien, selv om det jeg skriver nok bare har bittelitt med saken å gjøre. Saken er nemlig slik at jeg synes du har så koselig humor, så da gjør jeg det likevel.
Nesten hver kveld pleier jeg å gå tur. Det vi gamle kaller aftenstur. Aller helst går jeg midtnattstur - når det er mørkt, stille og mulig å tenke. Jeg treffer nesten aldri mennesker, fordi jeg pleier å gå inn i en liten byskog og til et område som det går mange merkelige rykter om. I kveld gikk jeg litt tidligere enn vanlig, ettersom jeg må
ARBEIDE i morgen (det var det bittelille som hadde med saken å gjøre

)
På turen i dag var jeg omgitt av et fantastisk mykt oransjerosa lys. Lyset var inderlig vakkert, så jeg tenkte at det var trist at mange ikke får oppleve slikt bare fordi de er redde for å gå ut i mørket. Det minnet meg på en samtale jeg hadde med min sønn forleden:
- "Jeg forstår ikke hvorfor folk er mørkeredde, jeg. - Det er jo på dagen det skumle og fæle skjer", sa han.
- Ja, det har du kanksje rett i. Men hva synes du er skummelt og fælt på dagtid da, spurte den bekymrede mor
- "Jænæiii ..
å gå på skolen, for eksempel", svarte den skoletrøtte ungdommen.
Sammen lanserte vi ordet: dagsredd. (men kanskje arbeidssky ville være dekkende...)
- Jeg vet ikke jeg, kanskje dette ikke passet inn i tråden din, Gunilla? Hvis ikke, regner jeg med at jeg er allrede er tilgitt.
