Jeg fant et gammelt utklipp fra en gammel avis...
Det begynte så pent at de møttes i selskap,
Og straks ble det kjennskap og vennskap istand.
Hun lokket med morskap en tur i et landskap,
men han skjønner ikke det skapenes grann.
Fra paradiset har man jo en vitenskap,
som ender i fra vennskap til lidenskap,
men vennskapet lurer i kunnskapens gamle tre.
Han biter i eplet - o Gud - for et fe!
Og huldskap og kjennskap og vennskap blir ekteskap.
Hun lover på troskap og boskap også,
så forlater hun skyldskap og selger sitt linnedskap.
Og tenker som så : Ja, det blir vel en råd.
Så kjøper hun seg kjøkkenskap og sengeskap,
og tosken gir'a nøkkelen til sitt pengeskap.
Så lever de i morskap, i faderskap og moderskap.
Men siden får han vite hvor skapet skal stå.
Hun fråtser i vildskap, i selskap og dovenskap.
Han sliter for matskap og hus som en mann.
Så kommer der budskap og utroskap og djevelskap,
og skyldskap og slektskap får ondskap istand.
Så fruen blir et isskap i sitt ekteskap,
og mannen han får mesterskap i drukkenskap.
Og herskapet skilles med trollskap og djevelskap.
Ja, ekteskapet det er et nydelig skap!
:beer:
Hexedoktor'n