Eg fiklar med børsa til hall-bror.Brått smell det fælt i stova,hall-bror fyk bakover som en sokk.
Eg mysar inn i krut-raukjen og ser han,defekt i brynja,men like heil.
Så tek han ein av pokalane mine og slengjer den mot meg mens han bannar og brølar.
Pokalen skjeinar flinkt forbi skallebeinhovudet mitt,i ein glimt ser eg namnet mitt blenkje
so magiskt i seiers-trofeet mitt der det fyk forbi og skræmar pus.
Pus fresar og reiser bust,mens eg hiv etter ny pust,
for å stogga hall-bror med ei bøn so fin om at han ikkje øksa dreg,at han sparar meg og pusemann.
((Det er jo laurdag for faen!!)),seier hallgor og eg ler i kor med englane som nett no røyrde ved meg og halldor.
Pus malar igjen,og så finn me fram chipsen.
