Babyfotografering
Eva og Sven Normansensønn lyktes ikke med å få egne barn og hadde bestemt seg for å benytte seg av en surrogatpappa for å bli en liten familie. På morgenen den dagen surrogatpappaen skulle komme på besøk kysset Sven sin Eva og sa:
"Jeg stikker nå elsklingen min, han kommer nok når som helst."
En halv time senere kommer en babyfotograf til boligområdet for å forsøke og selge sine tjenester ved å gå fra dør til dør.
"God morgen fru Normansensønn, du kjenner meg ikke, men jeg er kommet for å..."
"Oh, du behøver ikke å forklare, og kall meg gjerne Eva," svarer fru Normansensønn. "Jeg har ventet på deg halve formiddagen."
"Virkelig" sier fotografen, "det var vel bra, jeg er jo spesialist på babyer."
"Det var akkurat det jeg og min mann hadde håpet på, kom inn og sitt ned. Hvordan skal vi komme igang," spør Eva lett rødmende.
"Overlat det problemet til meg" sier babyfotografen, "jeg bruker som oftes å starte med ett par omganger i badekaret, etterpå i sofaen og kanskje ett par på sengen. Iblant kan det være en ide med en omgang på stuegulvet, der er det lettere å rulle rundt i pigge stillinger."
"Badekaret, stuegulvet? Ikke rart at det gikk dårlig for meg og Sven."
"Tja Eva, ingen kan vel garantere noe perfekt hver gang. Men om vi prøver flere ulike stillinger og jeg tar fra seks eller sju ulike vinkler så er jeg sikker på at De kommer til å bli fornøyd med resultatet."
"Jeg håper det går ganske fort," sier fru Normansensønn hest.
"En viss tid må man regne med, i mitt yrke må saker og ting ta den tiden den trenger. Jeg skulle kunne skyte noen kjappiser på kanskje fem minutter, men da skulle du kanskje ikke bli så fornøyd med det ferdige resultatet."
"Skulle jeg ikke," svarer Fru Holmlund lett spørrende. Fotografen åpner kofferten sin og tar fram en mappe med barnebilder.
"Disse har jeg fiksa på taket av en Londonbuss" sier han med et smil.
"Herre gud!!" sier Fru Holmlund mens hun begynner å tygge på lommetørkleet litt mer intensivt.
"Og disse tvillingene ble virkelig bra selv om moren deres var virkelig vanskelig å jobbe sammen med" Fotografen ga flere bilder over til fru Holmlund.
"Var hun vanskelig?" spør fru Holmlund.
"Ja jeg er redd for det. Jeg ble til slutt nødt til å ta henne med til dyreparken for å få jobben skikkelig gjort. Folk sto i ring rundt oss for å se ordentlig hva vi holdt på med."
"I ring rundt dere?" hvisker fru Holmlund mens øynene hennes blir store av en blanding av skrekk og forventning.
"Akkurat," sa fotografen "og vi holdt på mer enn tre timer også. Mammaen kjeftet og skrek hele tiden så jeg hadde store vanskeligheter for å konsentrere meg om oppgaven. Mørket kom også, så jeg ble nødt til å jakte på skuddene mine, men til slutt når noen ekorn begynnte å grafse på utstyret mitt måtte jeg bare gi opp.
"Fru Holmlund lente seg framover. "Mener du virkeligat de spiste på ...utstyret ditt??"
"Ja. Hvis du er ferdig nå setter jeg opp stativet slik at vi kan komme igang for alvor."
"Stativ???" Eva begynner å se virkelig urolig ut.
"Ja, jeg må jo bruke et stativ for å støtte Canon'en min mot. Den er altfor stor til å holde selv mens jeg gjør meg klar for stuntet."
"Fru Holmlund? ........Eva?? ..........Fru Holmlund??" Fru Eva .....oj så merkelig..........hun besvimte...
KOMMUNIKASJON ! Det er viktig at man har en felles forståelse av hva det egentlig er man snakker om !
