Sjaman.com – Forumarkiv

Det kan til tider være høyt under taket i hjemmet vårt.
Og de fleste temaer kommer opp, enten via tv, eller rundt middagsbordet.. eller seine kvelder da det blir så trygt å prate..

Alkohol har begynt å bli ett tema, så den samtalen gikk omtrent sånn:

Min datter, (slår av tv for de snakker om ungdom og alkohol):
"Mamma, du må jo forstå at det ikke trenger være så lenge før eg drikker alkohol-og eg har tenkt å komme hjem etterpå, så du kan ikke kjefte.."

Hvorpå svaret mitt blir:"jeg er glad du kommer hjem, men jeg kommer til å kjefte, fordi jeg er din mor, og er glad i deg"

Min datter "det er normalt å drikke når man er 15"

Jeg: "hvem sier det?"

Datter: "alle med ungdom i huset"

Jeg: "er det foreldrene som sier det?

Datter: "neeei, ikke akkurat, det er søskene, du kan jo ikke forvente at eg skal vente til eg blir 18????"

Jeg: "jo det gjør eg( i hvertfall under den type diskusjon)
og det er best å vente lengst mulig, fordi det er mange fallgruver ute i den voksne verden.."

Datter: " men Mamma du må jo forstå at jeg er en moden og veldig voksen tenåring"

Så stryker hun på dør og ut til vennene...

Ja hun er 15
min sønn er 13 å sier at andre ungdommer synes det er rart han aldrig har drikki seg full 
i denne sitvasjonen ønsker man selv, at man ikke har vært kalv, nå er det ikke så lenge siden jeg var ung da å hadde alt vettet,så det er jo beroligende som foreldre 

Lillesøstra mi på 13 år drakk seg nylig så dritings at hun lå bevisstløs på gulvet å spydde da foreldrene mine kom hjem. Med jevne mellomrom ble de uforståelige gurglelydene hennes avbrutt av spontane kraftanstrengelser av typen "jeg vil dø.. JEG VIL DØØ!!!"

Det er ekstremt unormal å ikke drikke i den alderen. Noen folk jeg møtte på en festival en gang himlet med øya og ville ikke lenger snakke med meg da jeg sa at jeg aldri hadde drukket alkohol..

Det økte alkoholforbruket kan nok ha sammenheng med den voksende åndelige tørsten i vårt moderne, menneskefientlige samfunn. Spesielt i tenårene hvor man for første gang beveger seg utenfor barndommens eventyrverden og møter livets realiteter. Min egen stakkars lillesøster har f. eks. nettopp fått vite at meningen med hennes eksistens er at hun må bli en dum og deilig platinablond bimbo med pulesveis og merkeklær for å bli akseptert, for å beholde vennene sine og for å oppnå noe som kan minne om kjærlighet.

For min del er jeg rusa på kraften i naturen . På den måten blir man aldri ensom eller får følelsen av å være utilstrekkelig, for man er jo uendelig, uendelig kjærlighet.. Til alle rusavhengige som prøver å slutte kan jeg anbefale å ta en trommetrip .