Vardeberg-epistlene blir serie episteler fra mitt nye bosted, uavhengig av "Fra en priveligerts dagbok"
eller kanskje dette er kapittel 2 :innocent2:
Uansett, dette nye bosted har allerede etter kort tid gitt meg mange opplevelser, flerfoldige elgbesøk, rådyr, rev, gaupa har jeg ennå bare sett sporene til, en musevåk på hushjørnet og en kongeørn foran
frontruta ved innkjørselen - ahh heg takker for all velkomst til denne perle på jord. Så det kan fort bli noen epistler herfra:
Vardeberg-epistlene 1
En magisk natt
Det er natt, midtsommernatt
Bålet har brent ut og det er kun svake glør igjen
og de siste røykstrimer forsvinner inn i åndeverden.
En syklus er over og en ny begynner.
Her ligger jeg, på bakken midt i blomsterenga
I min første natt på Vardeberget
Jeg puster fred og har en lenge etterlengtet ro.
Sjøen nedenfor puster også,
den puster livets pust,
så takedisen danser flagrende og estetisk på overflaten.
Ellers er sjøen rolig, speilblank, minner om stålis,
Men den er ikke frosset.
den lever og puster, og igjen danser tåka
lik en alveflokk, lett og grasiøst
akkompagnert av tonene fra en og annen nattefugl
som uberørt av menneskets klokke synger sine toner.
Jeg ligger her på ryggen
med selskap fra myriader av mygg og knott.
Men hva gjør vel det,
når jeg er så privilegert at jeg kan ligge her i enga
og se natthimmelen som ikke er mørk,
men likevel fremviser en og anna stjerne
som blunker lurt til meg.
Tankene om hva som befinner seg der ute
og bortenfor det igjen
blir avbrutt av tusling i skogen.
Det knepper i kvist og rasler i løv.
Er det en ælj, er det gaupa
eller kanskje det er Huldra som kommer på besøk?
Hva det var får jeg aldri vite,
for i det samme setter storlommen i
med sine lange, klagende mytiske hyl nede fra sjøen
Nattens ekko gjaller i bergsiden
for så gradvis å forsvinne bak neste blåne.
Det er som å bli trukket inn i en annen verden, magisk verden
Hva er det den roper?
Sagnene sier at det var fanden sjøl som skapte lommen
Folketroen ble nok ikke svekket heller når den
satte i gang med sine lange klagende hyl.
For egen del syns jeg nå det er vakker og forførende,
akkurat som Huldra
Og være en del av naturens puls
er storslagent og healende.
Like etter bryter morgensola fram i øst
Jeg puster rolig
Jeg puster fred
Jeg puster livets puls
Jeg er livet
synkront med at en magisk natt
blir til en magisk ny dag
Takk