Vardeberg-epistlene 2
Lykkespetten
Lørdag morgen og sola er i ferd med å åpenbare seg,
En tidlig skogstur med Gandhi er en fin måte å starte dagen på
mens graset fortsatt er vått etter natten
Før vi kommer inn i skogen finner
jeg en død grønnsisik og jeg frykter at det er Doffen (katta)
som har trent sine jaktinstinkter.
Ett kort begravelsesrituale med grønnsisikens ansikt mot øst
utføres mens Gandhi nysgjerrig følger med.
mens sola får duggen til å fordampe fra timoteien på jordet.
Grønnsisiken ja, tidligere trodde man at denne vakre fuglen
var i besittelse av en usynelighetsstein
som den brukte til å gjøre reiret umulig å oppdage.
Og det het seg slik
at hvis man klarte å få tak i en slik stein
så ville man kunne se inn i fremtiden.
Så bærer det til skogs og ganske snart får jeg besøk
av en fjorårs elg som tydelig fortsatt er forvirret
etter å ha blitt jagd vekk av mor
Noen korte blikkvekslinger
så vender elgen om
og trasker seg innover igjen.
Lufta er frisk og det velter inn med lukter fra
lyng og bar, markblomster gras
og skogen gløder av fargeprakt.
Avbrytes brått av vingeslag
og rett foran meg på ei grein setter det seg
en fargesprakende grønnspett hann
Den titter undrende på meg mens den synger ut sine fagre toner
Grønnspetten har alltid blitt sett på som en varselsfugl
som varsler om enten lykke eller ulykke.
Men denne flotte sommermorgen
kan jeg ikke se noe annet enn at
denne flotte fuglen bringer lykkevarsel.
For å være her midt i naturen
kan ikke betraktes som annet en lykke.
Takk til deg ”Lykkespett”