I morres kom den på besøk igjen, Kongeørnen.
Den lå og fløt på oppdriftsvinden like over bergkammen her heime.
Nå skal jeg jammen besøke den tenkte jeg og se nærmere på den.
Jeg gikk opp bratta mot bergkammen og satte meg der.
Fortsatt var den litt langt unna, og da forsøkte jeg å få kontakt med den og
be den komme nærmere (evig optimist),
MEN ikke lenge etter legger den over på siden
og seiler nedover mot bratte,
den gjorde en sving over meg, som for å hilse
hvoretter den satte seg i ei furu bare 30 meter unna.
Hvor vakker den var, satt der stolt og kraftfull.
Vi satt og titta på hverandre i 17 minutter,
deretter med et byks dro den fra furua
og stupte ned mot meg.
Den kunne ikke være mer enn 2 meter over meg
da den passerte med ett skrik.
En hilsen før den dro.
Jeg blir ydmyk av slike opplevelser,
og igjen, jeg føler meg utrulig priveligert som
får oppleve slike naturens under.
Takk.
Ahh...herlig!!
Kan formelig kjenne vingeslagene
Klem
