Denne gang under svensk natthimmel.
Teltet er oppe inntil ei stor furu.
Vel plassert utenfor studerer jeg stjernehimmelen.
I det blikket beveger seg for å følge en satelitt,
kjenner jeg plutselig
noe bløtt på stortåa.
Jeg titter ned,
og der står en forundret skapning
som snuser på min stortå.
Der i mørket stod det et piggsvin,
en sjelden gjest.
Rolig var den og jeg snakka varsomt tilden.
"Pigge" gav fra seg noen underlige vakre lyder
og titta meg rett inn i øynene.
Sakte tok jeg kamera fram,
men akk,
det skarpe lyset likte den ei,
og krympet seg til en ball.
Et bilde tok jeg,
og som takk fikk "Pigge" noen jordbær jeg hadde.
Fornøyd gnasket "pigge" i seg bærene
før den vandret videre.
Etter 2-3 meter stanset den og snudde seg,
løftet frambeina og gnei seg på nesa,
nesten som om den sa takk for seg,
hvorpå den vendte om og stabbet avgårde
på sitt underlige vis.
Deretter forsvant "Pigge" inn i et kratt i nattmørket.
Hvor vidunderlig er da ikke naturen.
