En dråpe,
så livsgivende.
Alle trenger det,
mennesket, dyr, planter, naturen,
i det hele tatt alt som lever på Moder Jord.
Før tilgjengelig for alt og alle,
idag milliardindustri.
Hva har vi gjort mot Moder Jord,
og hvilke sår har vi gitt henne?
Vi må heale de sår vi har gitt,
vi må se livssrikelen og forstå at den kan ikke brytes.
Vi må være ydmyke mot de gaver hun gir oss,
og respektere alt liv hun har.
Vi må stanse vår ville ferd mot økt velstand.
Vi behandler Moder Jord
lik overgrep fra historien vi idag gremmes over.
Slaveri, tortur,
krig og misbruk.
Vi må stanse nå,
slik at vann ikke ender opp som de rikes privilegium.
For 20 år siden sa noen at vann etterhvert vil
koste mer enn vin.
De ble ledd av og hånet.
Idag er vi der, og den ville ferden
går raskere og raskere.
Våre etterkommere vil undres;
hvordan kunne de, hva tenkte de, hvordan var det mulig?
Dessverre har endel menneskers behov for makt og kontroll
alltid vært et brennende begjær.
Framtidsvisjoner om apokalyptiske tilstander kan vise seg riktige.
Såfremt, såfremt vi ikke bestemmer oss for å unngå dette.
Og vi kan hvis vi vil.
Vi må gi Moder Jord tilbake hennes selvråderett.
Vi må la henne styre ressursene.
Vi må lære oss å lytte til henne, leve med henne.
En universell bønn om forståelse må til.
Vi må alle ønske og ville
at både hun og vi
fortsatt skal kunne ekstistere.
inspirasjon.