så jeg tre store svarte flekker
i den ellers lyse havreåkeren.
Jeg stoppa opp og titta,
og lenge så det ut som om det var legde
eller ugras av noe slag.
Så med ett rører det seg
og ett dikert æljokse hue kommer
opp fra åkern. Litt etter titter to til opp.
Det var to kviger.
Der står de alle tre, gumlende på havre.
Sakte går jeg videre mot dem.
Kvigene lusker rundt den store oksen,
som hadde flotte fjølhorn, i håp om
å bli begunstiget med dens brunst.
Oksen gumler uberørt videre.
Når jeg er ca 15 meter unna,
vender oksen seg mot meg,
løfter hodet og pruster høyt
så det får kveldståka til å flagre
som engeler rundt i åkeren.
Jeg stopper, setter meg rolig ned
og gir tydelig tilkjenne at jeg ikke er noen
rival. Etter noen minutter skjønner oksen
at det ikke er noen fare for at hans "harem"
skal besudles av meg, og heiser brystkassa stolt
mens han kaster på de store horna og vender meg ryggen.
Fornøyd over kveldens skue vandrer jeg heim igjen.
Neste morgen står jeg opp tidlig.
Morraståka henger ennå tjukk over jordet.
Idet jeg går ut på verandaen får jeg se
en rådyrbukk og ei geit som står på plenen
tett i tett.
De snuser forsiktig på hverandre og gir fra
seg godlyder. Idyllen ble dessverre avbrutt
av hylet til "Speka & Skinka" (grisene mine)
som tydelig ga til kjenne at de ville ha mat.
Med ett byks forsvant rådyra ut på jordet
og elegant som gaseller spratt de i høye hopp
før de ble borte i krattskogen i andre enden.
Atter en gang, det er ett privilegium å få leve
så tett med naturen og alle dens fantastiske øyeblikk.
PS! Sikkert noen som er lei mine episteler fra "En priveligerts dagbok",
men så lenge ingen henger meg ønsker jeg å dele naturens opplevelser
med dere.
