Sitter inne i "hula" mi og leser.
Verandadøra står åpne
og en varm bris siger inn i rommet.
Hmm, har nok slumra en liten stund
for jeg våkner av kvitrelyder,
som høres veldig nær ut.
Jeg titter ut av verandadøra men ser ikke noe.
Inn i hula igjen,
og der,
oppå halsen til en gitar
sitter det en fluesnapper(mener nå bestemt at det var det) og synger for meg.
Denne har da forvillet seg inn gjennom den åpne døra
og er nå en smule fortvilet over at den ikke finner veien ut.
Ghandi, hunden min, ligger på golvet
og titter på fluesnapper`n med store øyne,
men er for lat til å gjøre noe.
Doffen og Pusemor(kattene mine) kommer
også på besøk, og de er mer enn interresert i
å stifte bekjentskap med fluesnappern.
Det er ikke den begeistret for og flyr opp
og setter seg på ett æljhorn på veggen.
Mjekrende som geiter står kattene og ser
på fuglen mens halene slår som pisker.
Vel, ut med kattene og redningsaksjon for fuglen.
Jeg står rolig under fuglen og holder
armen i været og snakker med den.
Plutselig skifter sangen til fugle toneleie
og den kommer faktisk ned og setter seg på hånda mi.
Forsiktig stryker jeg den på hodet og sier at jeg
skal hjelpe den ut.
Varsomt tar jeg fuglen i hånda og bærer den
ut på verandaen.
Der, på låveveggen henger fuglekassene og
det er stor aktivitet der.
Takk for besøket sier jeg og slipper
fluesnapper`n ut i det fri.
En kjapp runde gjør den for deretter å fly
bort til sine likesinnede og de sultne små
som skriker inne i fuglekassa.
