Sjøl idag
med gufsevær og
øsende regn
fikk jeg besøk.
Jeg satt i vindfanget
da en dyvåt sommerfugl
fløy inn og satte seg i hånda mi.
Tungt landet den
og beveget vingene
sakte, sakte.
Tenk,
denne vidunderlige skapning
som engang har vært en larve.
Ekkel for noen,
fasinerende for andre.
Den har på en måte
begått egodøden...
Fra og kvitte seg med ett gammelt liv
gjennom ett stadium
for så å bli født på ny
i en fargerik og vakker kropp
med vinger som bærer den fritt omkring.
Forsiktig setter jeg den i vindusposten
og lar den få ro slik at vingen får tørke,
og den igjen kan fly ut i frihet.
