Priveligert 14 - Moder Jord

GjenopprettetMedlem

Hver dag, minst en gang om dagen, går jeg tur med Gandhi(hunden min).
Hver gang går jeg samme veg, forbi de samme granene, rognene, lønnene, gras, åker.
Hver dag er det forandringer å se. Noen ganger små andre ganger store.
Hvilken veg står barnålene i dag? Har rognbebærene blitt rødere? Begynner bladene på trærne å få mer høstfarge?
Nye sopper spretter frem, noen forsvinner. Maurene jobber flittig og iherdig når sola skinner, regnværsdager tar de jobben inne i tua. Hva ser jeg i åkeren i dag? I går en rev, i dag kanskje haren er her igjen. Hmmm…begynner den å skifte farge…

Furua i svingen har fått hard medfart av æljen i natt. Den har gumset i seg hver eneste nål så høyt den rekker. At det ikke stikker? Tenk, leve av barnåler og bladverk, så vokser den fra 30 kg og opp til 150-200kg i løpet av ett år? Minutter etter at kalven er født, må den opp å stå på de vaklete beina. Ingen nåde, skal den leve på den opp. Vi bruker godt ett år på å få stabla beina under oss.

Står blomstene fullt utsprungi i dag eller kryper de litt sammen for å beskytte seg mot vær og vind. Blåser det sør eller øst forresten? Blåser det øst får jeg nok se rådyra.
Har rådyrgeita fått besøk av noen nye bukkefriere i dag tro? Skulle gjerne sett den store 6-taggern igjen. Så flott og staselig. I fjor jagde den alle ungbukka vekk fra teritoriet. Damene her i området er mine tenkte han mens han rauta (nærmest brølte) sitt brunstrop. Har du noen gang hørt det? Det kan skremme fanden på flat mark hvis du ikke veit hva det er. Første gangen jeg hørte det, satt jeg nesten i toppen av ei furu før ropet var over.

Fugler i trærne, nedi graset, inni åkeren, mange har jeg faktisk aldri sett før, men de forsvinner så raskt at jeg ikke rekker å se hva slags fugl det er.
Soppen som var så flott og frisk i går, har fallert av regnet og er nå ett festmåltid for alskens insekter og åtseldyr.

Fra jord til jord.
Fødsel, liv, død, gjenfødsel.
Rundt og rundt, og rundt igjen og igjen.
Naturen, liv og død.
Den evige sirkel – Moder Jord, måtte alle gode bønner bevare deg og gi deg krefter til å stå imot menneskets evige utarming og kamp om dine råstoffer. Råstoffer som er dine celler, som er dine innvoller, som er en del av dine livsnerver.
Måtte snart mennesket forstå at hvis sirkelen brytes vil også de forgå. Måtte snart mennesket forstå at å tappe deg for råstoffer er det samme som om de skulle bli tappet for blod, for celler, for fett, for deler av deres livsnerver.

Heldigvis har jeg stor tro på at vi lever i forandringens tid, og at det fortsatt er håp.
Takk Moder Jord for alle gleder, all mat og all visdom du gir oss.
Takk.