Sjaman.com – Forumarkiv

For en liten stund siden, mens jeg satt her, smalt det i stue-vinduet. Da jeg kikket ut, lå det en liten spurv på plenen, rett nedenfor vinduet. Jeg gikk ut og tok den opp. Den var død, et ganske hardt sammenstøt med vinduet. Da jeg holdt den i hånden og kjente varmen fra den, slo det meg, nok en gang,hvor kort veien er fra liv til død (til liv).
Skal gi spurven en verdig begravelse. Kattene kan selv finne maten sin...

Så fint av deg Kira. Gode tanker er sendt.

Ja, en skal ha respekt for alt liv, så det var pent av deg å gi fuglen en begravelse 

I våres hadde jeg en lignende opplevelse. Jeg hadde kjørt datteren min til skolen og var på vei hjem igjen. Det var en bil foran meg og plutselig så jeg en liten fjærball som liksom blåste ut i veikanten. Der - i svingen lå en blåmeis. Den var altså allerede påkjørt. Jeg stoppet bilen umiddelbart, hentet fuglen og la den inn på passasjersetet - og ilte hjem. Da jeg kom hjem holdt jeg fuglen med begge hender. Det så ut som den sov, og den ene vingen var liksom litt mer utstrakt enn den andre. Jeg sjekket den litt, men kom frem til at vingen var i orden. Jeg hentet en vedstokk med en flate og en "vegg" slik at fuglen kunne støtte seg, og der stod den midt på stuebordet og glippet litt med øynene. Det gikk kanskje bortimot en time. Da tok jeg fuglen i hendene og holdt den ut av terassedøren. Den satt nå der. Jeg måtte snakke litt med den før den fløy bort i nærmeste busk. Den så liksom ikke helt pigg ut, så jeg gikk og hentet den igjen. "Han var grei han". Jeg gjentok samme prosedyre etter en stund og da fløy den til samme busken. Det kom en annen blåmeis, og da kviknet den. Det var en veldig koselig hendelse. Så sånn kan det også gå. Vi må tenke på de små 

Takk for at du bryr deg slik!!

En flott handling av dere begge to