En mørk og regnfull kveld foran maktens korridorer,
ble trommer lagd med kjærlighet, pakket ut.
I sirkelens midte flammene reiste seg
og glødet med varme på regnfulle kropper.
Som en kuppel av beskyttende lys
lå atmosfæren over oss og rundt oss.
Åndene ble kallet på
og fra Verdenstrommas første slag
danset de rundt oss.
Rytmen og sangen var som havets bølger
da de sveipte gjennom oss og lot oss kjenne livets puls.
Flere trommer, rasler og didgeridoo
tok del i sangen
og vinden ble fylt med kraft.
Den førte meg over fjell og hav,
gjennom lys og mørke.
hvor kjærlighetens kraft fylte meg
innenfra og ut.
En reise, ett minne
som alltid vil kunne hentes fram
og fylle mitt mørke
med lys og livets sang.
Privilegert og ydmyk
takker jeg
for å fått være en del
av livets puls.