Sjaman.com – Forumarkiv

Med ærbødighet og takk
og en bønn for god videre ferd
jeg løfter min kniv.

Mang en glede har de gitt meg og mine
og mang et godt måltid skal de bli.
Lystig de sprang omkring ute i det fri
og gnidde sine svarte tryner mot meg da jeg kom.

Nå har de sprunget sin siste runde
og slukt sin siste skål med frukt og grønt.
Kniven faller og deres ånd
frigjøres fra det skall de har hatt.

Trist men likevel priveligert
som kan fylle mitt spiskammers med egenprodusert mat.
Jeg veit de har hatt det fritt og godt
i motsetning til sine mange "brødre og søstre" som
i trange binger har gått.

De har gravd og brøyta
springi og lekt
drunta i sola og tatt en dusj
når det ble for hett.

Speka & Skinka springer ikke mer
nå vandrer deres ånd på kraftens sti
etter en runde i sirkelen
er deres jordiske liv forbi.

Godt er det også å ha skogen full av dyr
som nå kan nyte godt av all verdens frukt og grønt
Mat som skulle kastes fra butikken
fordi vår velstand ikke godtok dens kvalitet.

Men mang en gang
har jeg delt slik mat med grisa.
Frodig og grønt fra delikate disker
men kanskje en rynke som vår velstand ikke frister.

Nå rusler det rådyr og rev, hare og ælj,
rundt om bak huset der foringsplassen er
Med takknemlighet de spiser frukt og grønt
som ellers på denne årstid ikke er dem forunt.

Takk til Speka & Skinka
for glede og mat
måtte deres ferd videre bli god
og voktes av de gode krefter.

Svinaktig godt

 

applaus til diktet og slaktet: med sårhet men samtidig varmt hjerte. og tennene løpende i vann   

det rammer en helhet, en type "både-og" innsikt som er livets essens.  søte små griser, og dæven så god mat..

nam nam! 

ja mat må en ha .
uten mat å drikke osv..............................
så du får ha en svinaktig go jul
namaste

De har hatt et godt liv hos deg 

Jeg husker og hører ennå skrikene til "min" gris da de hentet han før Jul. Hjalp ikke at lukten av nystekte medisterkaker kilte en i nesen i fra bryggerhuset når farsen var levert, eller at svoren på ribba aldri har vært så krispende sprø som den kvelden.
Jeg ble en alvorlig vegetarianer i en alder av 10 år, og lurte på hva både forpakteren og slakteren egentlig hadde lært i kirken på søndagen.
Tenk om noen hadde gitt min gris en slikt hyldningsdikt den gangen, da hadde jeg kanskje ikke gått sulten så lenge, stekt kålrabi hører egentlig krigsrasjonenes tid til.
Måtte vi huske denne hyldningen hver gang vi går i vår kjøledisk på Super'n - eller er på svenskegrensen for å orge til Jul - det som er innpakket i nydelig plast, har vært et levende vesen.

Jammen viser du respekt for alt levende, mennesker dyr og natur, det skal du ha.  Og hadde jeg vært en gris så kunne jeg godt vært det hos deg, selv om det snart er jul    Edda

Takk Wolf, for at du gir dem et godt liv
og en verdig avslutning!
Nydelig skrevet...som alltid!