Vandrende på frossen myr
på jakt etter en beverdam som har kommet opp raskt,
hører jeg det knaser under støvlene
når frosne strå og lyng legges ned
under mine spor.
Fra de ennå ikke helt tilfrossede
vannfylte områder ved myra
henger frostdampen som et slør
før det legger seg som is på vannflaten.
Jeg nærmer meg området der beverdammen skal ligge
og får da se noe på myra.
Noe er slept bortover, og første tanke
er at beveren har dratt trær til dammen.
Når jeg ser nærmere etter
ser jeg dyrespor,
og det er ikke beverspor,
og det er ikke trær som har blitt dratt.
Foran meg ligger sporene
etter min grå bror,
ulven...
Jeg kjenner lykkerusen stiger,
for jeg veit at det må ha vært i natt
eller tidlig denne morgen.
Lenge er det nå siden min bror
har besøkt meg,
og jeg føler meg beæret over
at tiden igjen er inne.
Hva den har slept med seg
klarer jeg ikke si helt sikkert
men utifra sporene og størrelsen
går jeg ut ifra at det er ett rådyr.
Ivrig glemmer jeg beverdammen
og følger sporene over myra
og inn i en tett og bratt granskog.
Der kommer jeg til en skråning så bratt
at jeg ikke har mulighet til å følge lenger
da Gandhi (hunden) er med på turen.
Tenk hvilke krefter og smidighet
som er brukt av min bror for å ta seg ned der.
Jeg blir ydmyk av å se slik.
Men nå veit jeg at i den nærmeste tid
vil jeg tilbringe mang en time i dette området
for å se om jeg kan få et glimt av min bror
og føle kraften i dette naturens vidunderlige skapning.
Takk for at jeg igjen er beæret
med dette besøk,
og måtte bygdas skytekåte rovdyrmotstandere
ikke få snusen i detta,
da er det i så fall ikke lenge før
myra fylles med spor av truger
og djupe fotavtrykk,
klemt ned i myra av jegere overlesset med våpen.
Gjem deg min bror
eller kom til meg,
så skal jeg gi deg ly,
før naturens værste rovdyr
setter sine spor i ditt fotefar.
Jeg skal stille kalle på deg om nettene.
Jeg skal stille varsle deg hvis faren er nær.
Jeg skal hviske ut dine spor så jegeren går seg vill.
Jeg skal ha deg med i hjertet min bror
og vi skal springe side om side over mosegrodd skogbunn
til frihetens land hvor vi sammen kan slippe løs
vårt urgamle hyl.
Et frihetshyl og takk til Moder Jord.