To ravner flyr fra nord
og hilser i det de passerer.
Foran dem,
en ny dag som åpnes med
en glødende himmel.
Hvilket vakkert syn og våkne til
denne lillejuleaftens morgen.
Nattens kulde og stillhet
har igjen fylt meg med lys og varme.
Hver eneste celle i meg fryder seg
av glede over det mrakel det er
og atter en gang bli fylt.
Ravnene forsvinner i horisonten
og oppmerksomheten min
rettes nå mot ukjente lyder.
Og der i treet foran meg
sitter to ertekroker av slaget Grønnspett.
Som om de leker gjemsel med meg
titter de fra på hver sin side av trestammen,
mens de gir fra seg sine særegne skrik.
Innimellom blir hodene borte,
men da fylles hele himmelen
av en rask trommevirvel
idet de hakker løs på trestammen.
Så skjer det,
begge Grønnspettene kommer frem
og setter seg side om side
mens de gnir seg mot hverandre.
En hunn og en hann
kjærtegner hverandre mens gode lyder kommer ut.
Dette er ekte kjærlighet
utøvd i naturen uten hemninger.
Jeg fylles med en slik inntens glede
over å få se dette.
Ett privilegium å få se naturens egen
hyllest til kjærligheten og livet.
Fornøyd rusler jeg heimover
mens jeg ser ett glødende sollys
fylle veståsen.
Jeg stopper opp og ser
og tenker at dette er
livets og kjærlighetens lys.
Takk for denne vakre morgen.