Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Det var overgangen kveld til natt,
jeg satt der i skogkanten i går..
Lytta og så
Det var minus 14 men ikke kaldt
og millioner funklende diamanter lyste
fra det snøkledde jordet.
Det var Bestemor Måne som hentet dem frem
I diamantenes funkling lytta jeg og så..
Har hatt besøk av ”den grå” to dager nå
og håpet på å få se den i natt.
Sporene viste en enslig vandrer.
Nattens stillet var full av lyder.
Små nesten umerkelige lyder som fortalte
at det var flere som var ute.
Snø ble presset ned av poter
Samtidig begynte vinden å synge
sin historiske sang med forfedrenes stemmer.
og jeg forsvinner inn i altet,
blir en del av det.
Brått blir jeg revet ut av denne himmelske forestilling
da lyden av tunge byks trenger seg frem.
Årvåken og iaktagende sitter jeg.
Helt stille er det nå
En brå bevegelse, knurr og et kort men høyt pip
etterfulgt av raske skritt i snøen
Så blir det stille igjen..
Noen fikk det de trengte
mens en annen måtte bøte med livet
Den enes død…
Hmmm... får gå å sjekke etterpå hva?.
Stillheten er fortsatt full av lyder.
skritt og vingeslag.
Ca 40 minutter seinere hører jeg noe som nærmer seg igjen
Sitter stille stille under den snødekte grana
Knappe 15 meter unna kommer en skygge ut av skogkanten
Står ei stund og titter vaktsomt
Før den med ett voldsomt byks hopper flere meter inn på jordet
og skritter elegant over det diamantkledde jordet
Jeg biter meg i leppa av fryd.
To minutter etterpå
er det bare skyggelagte spor igjen i snøen
Nå først tørr jeg slippe pusten
og gleden løs.
Det var riktignok ikke den grå,
men denne flotte store gaupehannen
var ett vel så vakkert syn.
Jeg sier høyt takk for denne opplevelsen
som sammen med vindens sang har gitt en opplevelse for livet.
Jeg tråkker meg gjennom snøen
bort mot det jeg hørte tidligere.
Først ser jeg harespor, deretter ei busu i snøen etter en kort kamp,
og med blodspor i snøen,
ser jeg fotefarene til den grå forsvinne nordover i skogen.
Vel, neste gang kanskje jeg får hilse på den
men til da...
Jeg rusler strålende fornøyd heim,
med en boblende god følelse i magen.
Anonymous
Takk for at du tar meg med ut i skogen Wolf.
Ekstra spennende var det å få være med denne gangen.
GjenopprettetMedlem
Tiltredes, Nny. På det varmeste. (Til tross for 14 kalde grader.)
(Forresten, Wolf — hva betyr 45 i overskrifta? For meg: Mitt fødselsår, med nitten århundrer foran, og for deg?)
P.S.!
Svarer meg sjøl, ser nå at det er en nummerert serie med betraktninger, håper jeg lever til nr. 1003... og videre...
GjenopprettetMedlem
Du beskriver disse opplevelsene dine såååå flott wolfæ`rn...som NNy sier....man er der sammens med deg, hehe.
Opplevelse nr 45.....du er priviligert du....
GjenopprettetMedlem
Torstein, jeg drikker helst kun mørkt øl, jo svartere jo bedre. Sur, lys pils er bare til å få ondt i magen av. For meg. I går kveld var jeg innom Asylet (rolig folkens, ikke tvangsinnlagt; det er navnet på en pub på Grønland (i Oslo)) — der har de ennå siste års juleøl fra Aas på fat... Nammenammenam...
Spørsmålet er: Går det an å få inn glass med mørk drikke som tømmes som emotikon?
P.S.!
For å balansere at jeg her bedriver en slags alkoholreklame, tilføyes et par linker på temaet "Hvorfor drikker Jeppe?":
http://jeppesn.dk/paaBierget.html
(det originale skriftstedet, NB! jeg har absolutt ingen slem kvinne å skylde på, tvertimot...)
http://www.fmr.no/hvorfor-drikker-jeppe ... html
Denne taler for seg sjøl... Til ettertanke...
Anonymous
Du skaper så levende bilder med din fortelling.. flott! det et fryd å lese..takk at du deler
mvh marihøna
Anonymous
Nydelig, Wolf...og Passopp...go jul!
GjenopprettetMedlem
Må bare komme med en supplerende opplysning etter denne hendelsen.
Dagen etter tar jeg en tur og følger gaupespora,
og ser hvor de førte ?
Ca 300 meter nedenfor huset går det ei lita elv, der har jeg lagd en lite sted
til ro og nytelse med en heimsnekra lavoo og bålplass.
Spora gikk rett dit og ikke nok med det, men gaupa hadde vært inne i lavvoen
og tatt seg en hvil
Jeg la meg ned i dens hvile og tok inn krafta som fortsatt hang inne i lavooen.
Eg blir bergteken ta slikt
GjenopprettetMedlem
Åhh Wolf....
Du er en poetisk begavelse...
Jeg kjente snøen knirke under meg...
Anonymous
En fantastisk opplevelse du ga oss lesere av Sonen. Vi trenger flere som har så nært forhold til våre "søsken". Jaktlagene hverken ser eller hører dette - eller kanskje de ikke vil.
Anonymous
Bergteken, ja - dine historier er bergtakende!
GjenopprettetMedlem
Ja,ver viss på dei underjotniske,såv ikkje ved treas rot,um dagen,så blir du værande tå øss lenge mester Ulv.
Du er ein sann Peter Pan!
