Sjaman.com – Forumarkiv

Indre og ytre forurensning

Vi lever i en forurenset verden, det er det nok ingen tvil om, men vi kan også projisjere en indre forurensning ut, slik at vi flytter fokuset fra vårt eget indre og over i miljøet rundt oss.
En slik indre forurensning kan vi føle når noen har invadert oss, plassert noe i oss som ikke hører til vår egen indre stuktur.
Det er ikke slik at barn er tomme kar som kan fylles med ”fornuftige” ting. Vi er alle født med en personlighet som skal folde seg ut etter hvert som vi vokser. Den plassen vi trenger til denne utfoldelsen blir ofte fylt opp av projisjert innhold fra foreldre og andre i våre omgivelser. Vi blir på den måten bærere av noe som ikke tilhører oss, og da gjerne det foreldre eller andre i omgivelsene ikke vil ha selv, deler av deres ubevisste som de ikke vil ta opp i sin bevisste identitet. Da blir det en slags indre forurensning, og vi må begynne å sortere hva som er vårt eget og hva andre har plassert i oss. Dette kan ha skjedd på et så tidlig tidspunkt i livet at det føles som om det er deler av vår personlighet. Da kan følelsen av forurensning være det vi kan ta tak i når vi begynner den deprimerende vandringen som er nødvendig for å sortere og skape plass til oss selv gjennom å fjerne den invaderende forurensningen.
Siv

Så sant, kloke kvinne! 

Ord til ettertanke 

Jepp, det har vært en del av min vandring i livet. Luke luke luke bort. Avdekke, oppdage, avsløre, gjennomskue.
Nettopp idag hadde jeg en opplevelse av å ha kommet nærmere det som er meg, eller kjernen i meg.
At noe var skrellet bort, at slør var falt. Større klarhet er en god belønning for dette arbeidet, som virker uendelig.

Forurensning... det leste jeg som forum-rensing 
Förorening skriver du om ja... 

Det du beskriver - så er det nok med de fleste av oss... Vi er fylte med både de ene og de andre. En rydding med jevne mellomrom er nok bra at gjöre. Litt i taket, när det passer... Iblant kommer behovet via ytre hendelser, eller när livet kommer i fatt oss.

Jeg har ryddet mye og mange ganger. Iblant veldlig plagsomme prosesser, at arbeide seg igjennom. Så en dag när man er midaldrende og har funnet mye av ens genuine JEG og ryddet vekk alt det som ikke er på rett plass... då kjenner man ikke igjen de speilinger, som kommer fra ens foreldre. Ens foraldre kjenner ikke sit barn - det barnet de formede - for barnet er voksen og har funnet seg selv.

Vhor jeg kom igjennom den prosesse som skjedde ved tidspunktet for min utbrendhet, da fant jeg den lille piken og jeg sa senere; Jeg er nu som 40-åring, mer lik meg selv som 4-åring, enn jeg noen gang har hvert, i hele midt liv.

Masha la ut en link til et fint dikt som passer til dette, av en som heter Rabia. Det var en kommentar til Liljee sin drøm om sjamanskatten. Det diktet treffer meg veldig og handler om hvordan man kan skjerme seg fra indre og ytre forurensning. Mange er som en sil og en magnet samtidig, mister energi samtidig som man tar inn noe uønsket. Jeg øver meg på dette!

I am fully qualified to work as a doorkeeper, and for this reason
What is inside me, I don`t let out:
What is outside me, I don`t let in.
If someone comes in, he goes right out again.
He has nothing to do with me at all.
I am a Doorkeeper of the Heart, not a lump of wet clay.

Mvh Stridshjelp