Stille den kom
Og satte seg på min hånd
Stor, fargerik og vakker
Den hadde så mye å fortelle,
Ligustersvermeren.
Fredfylt og stille den satt i min hånd
Mens den snakket med tusen stemmer
Stemmer fra fortid og framtid
Men alle var her og nå
Hviskende, men klare
Nådde de meg.
Vi har så mye å lære
Av det som har vært
Av det som er
Og om hva som skal komme
De tusen stemmer
Snakker Moder Jord`s språk
Hver eneste dag snakker hun til oss
På et språk vi ikke lenger forstår
Språket hindres av samfunnets harde skall
Utviklet gjennom årtusner
Vi må åpne opp for språkets kraft
Som atter kan la oss forstå
Takk Ligustersvermer
For dine mange
Og kloke ord
Vil sjøl prøve å late desse utsendte lande litt oftare,og lytte....