Årets første blåbærtur ble det i dag
Å vandre i skogen på jakt etter
det blå gull er en fornøyelse
Og innimellom lyser det opp mellom det grønne
Med store saftige sunne bær
Ett bær her og ett bær der
Sakte men sikkert fylles bøtta opp.
Med ett noe kiler meg på hånda
Og der sitter verdens nusseligste lille padd
Skremt av meg og mitt bråk.
Forsiktig tar jeg den opp
Snakker med den og roer den
Ingen fare her forstår
Den og klatrer fryktløs
Oppover armen min og blir sittende på skuldra
De store mørke øyne
Titter dypt
Nesten hypnotiserende på meg
Takknemlig over dette møte
Setter jeg den forsiktig ned og ønsker den god tur videre.
Blåbærsankingen fortsetter
Og det nærmer seg toppen av bøtta
Da får jeg se ei frodig tue
Velfyllt med store flotte bær
To raske skritt og jeg er klar
Idet jeg stikker hånda ned i lyngen
Skvetter noe til og piler over hånda mi
Noe langt…
Og rett bortenfor den kveiler seg sammen i ring
Vettskremt og klar til å forsvare seg
En vakker utgave av hoggormen
Ligger der med hode hevet
Og vokter meg med stirrende øyne.
Rolig setter jeg meg ned og snakker med den
Og vi møter hverandres blikk med gjensidig respekt
Takk til dere begge
Padda og hoggormen
For at jeg fikk foreviget dere på bilde
Og kan ha som minne
I tillegg til alle de saftige blåbær`ne
Takk til deg også skog
som gir oss av sin grøde
Å vandre og oppleve
på ditt grønne teppe
er ett privilegium
Og hvorfor har jeg denne skrekken for huggorm? Så vakker den er! Som et smykke!
Tenk om jeg skulle kunne stoppe opp en dag, og godsnakke med den....
måste ut i skogen!