Etter først å ha vært en del
Av det kaotiske felleskapet
Det kan synes å være på en travel flyplass
Startet ferden.
Ut og vekk fra samfunnet,
Vekk fra motorveier og murhus.
Innover bar det i frodige daler
Oppover oppover i hårnålsvinger og smaleveier.
Inntil Pyrenèene tårnet opp rundt
Grønnkledde topper med oppbrudd av lyst berg
Og i det fjerne kunne jeg skimte de høyeste toppene
Og det som var foten av Mount Canegou
Vel fremme ved overnattingsstedet
En sovesal på en pitoresk hestefarm
Høyt oppe i fjellet en nesten (selv for franskmenn) ukjent dal
Med en liten søvnig landsby bestående av gamle steinhus
Det å våkne opp her første morgenen
Til fremmede lukter fra ukjente planter og vekster var en nytelse for sansene.
Samtidig hørtes vrinsk fra de beitende hestene i enga
Mens store svarte kråker seilte i dalføret.
Det å sitte i stillhet i blomsterenga her tidlig på morgenen
Ble en viktig del av mitt opphold i Pyrenèene.
Hver morgen var jeg på plass i enga før soloppgang
Og hadde selskap av harer og underlige fugler
Spesielt ble jeg glad i Hærfuglen.
En iøynefallende ganske stor beigerosa fugl
Med kraftig forlengde fjær på issen med svarte spisser
Og når den reiste disse fjærene minnet den om en stolt indianerhøvding i sin beste fjærpryd.
I stillhet ønsket jeg den nye dagen velkommen
Og da de første stråler skimtet fram bak fjelltoppene
Stod jeg klar til å ta imot
Det var som en eksplosjon i farger og lys da solen brøt fjelltoppene
Dette sammen med duften av Lavendel
Og villsvinenes grynt i skogkanten
Gjorde hver morgenstund
Til en hellig stund
takk
