Sjaman.com – Forumarkiv

Daglig kan vi lese avisartikler osv angående de stadig eskalerende klimaendringene. Og som de logisk tenkende mennesker vi er må vi alltid diskutere årsaken, derfor kaster vi oss inn i debatten. Med det setter vi fokus på de negative endringene i klimaet, og det er nettopp her mitt spørsmål kommer til sin rett. Når vi setter fokus på det negative, er vi ikke da med på å gi det næring? Er det faktisk slik at vi ved å sette fokus på klimaendringene bidrar til universets oppfyllelse av nettopp det vi setter fokus på?

Er det kanskje en annen måte vi kan sette fokus på temaet, hva med å sette fokus på hvordan vi ønsker at verden skal være?

dette er en god ide
sammen kan vi bidra til å skape noe bedre enn det som har vært
vi kan skape noe som er bedre enn det vi har nå
noe som er nytt, men samtidig tar med seg historien fra det som har vært før

ikke bare kan vi dette, men vi gjør det nå, i denne stund
mange har holdt på med dette hele livet sitt
vi er her nå
vi gjør det nå

Applauderes gidgeroo

på den annen side er
http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo ... 067636.ece

det objektive funn der ute som må fikses opp i... Noen her inne som har Google earth? Hvis man zoomer rundt med google earth, så finner man at skremmende store deler av jorden er bebygget og bebodd av mennesker. Vi burde få færre barn rett og slett. Det er for mange av oss. Vi burde bli mer nøysomme, og gå over til omsterifertilværelsen igjen. Det er nå min mening...

Så om det kommer en krise, og mange av oss dør. Så håper jeg at de som er igjen vil sette av plass til dyrene på jorden igjen. Ta til fornuften og legge av seg denne hysteriske vekstideologien som mennesket har praktisert altfor lenge nå.

Man må få på plass en velvregulering. Noe som stopper oss fra å overprodusere. Her mener jeg sjamanen kan ha en rolle. Som den personen som står utenfor og ser på helheten, bør sjamanen gå inn og være naturens advokat i menneskegruppen. Fortelle eventyr om hva som skjedde den gangen da mennesket trodde de var større enn skaperverket. Og kanskje rett og slett skremme en passelig brukerdose fornuft inn i hodene på menneskene i gruppen/ mikrosamfunnet.

All støtte, vi blir for mange og vi i "vesten" eier for mye....

hmmm. mulig vi er  for mange og pester mye, men klimaendringene  har gått i sykluser i årtider. Klart vi mennesker har gitt fart på syklusen med bare det ene og det andre, og at forandrigene da skjer i fortere tempo. Men det har alltid skjedd katastrofer i alle varienter, og det må vel da være en måte på å begrense at kloden blir overfylt.Alt har vel en mening til det bitter ende, tror nå jeg.
ps. er ikke så dreven med slike diskusjoner, men sier nå det jeg tenker( og jeg tenker enkelt).

Men en katastrofe i mneden?

Katastrofer har skjedd fra tidenes begynnelse, men da fantes det ikke så store mediadekninger som i den moderne tid vi lever i. Hva vet vi egentlig om tiden flere 1000 år tilbake. Noe har jo forskere funnet ut, til og med at på Antarkis har det eksistert dinosauruser...så klimaendringene  har funnet sted hele tiden...men som jeg sier, mulig vi mennesker har  en del skyld at endringene skjer i raskere tempo( tenker f.eks. regnskogene, der det blir hugget ned alt for mye for å tilfredstille menneskets behov)....men.men, hvis verden skal reddes så må alle være enige, men slik er det ikke, og da får vi ta konsekvensene, og godta at muligheten at det sier PANG en dag, finnes

"gidgeroo":

Er det kanskje en annen måte vi kan sette fokus på temaet, hva med å sette fokus på hvordan vi ønsker at verden skal være?

JA, fokus! 

Kan vi ikke sette fokus på det vi vinner hvis vi ofrer og ikke på det vi taper hvis vi ofrer....... først...

Forandringenes vinder blåser over verden - og det har de alltid gjort. Hva som forandrer seg og hvor fort det går gjenstår å se - over tid. Her på Hamar blomstrer løvetannen - nå i slutten av oktober. Jeg har ikke lagt merke til det før om årene. Kanskje det har noe med fokus å gjøre. I fjor høst husker jeg at en vitenskapskvinne hadde lagt merke til at bl.a hestehoven blomstret seinhøstes og at formeringsrøttene vokste. Hestehoven tok altså våren om høsten. Dette kunne føre til at røttene frøs tilbake om vinteren slik at det ble mindre/færre hestehov den påfølgende vår. Det var en forholdsvis mild vinter så hestehov var det rikelig av her i traktene. Fine gule soler tidlig om våren.

Fokus: Det må vi ha! Hva skal vi fokusere på da? Er det negativt å følge med på forandringene? Er forandringene negative for mennesker og dyr eller planter? Leve i nuet - the still point - MEN skal vi gå med skylapper? Da blir det vanskelig å forandre seg selv. Ved å ta f.eks klimaendringer (de er ikke nødvendigvis negative) på alvor kan vi gjøre noe med årsakene til dem.

Å bry seg om sultne og døende alker i Oslofjorden kan det få oppdrettsnæringen til å spare litt mat til ville fugler og ikke sope opp rubbel og bit fra Nordsjøen for å pjåte i kjeften på dvaske oppdrettsfisk? Overskuddet av foret blir til forurensing av det nye miljøet.

Så når jeg er i gang ser jeg for meg den sterke, ville, friske fisken, fuglenes mat. Det rene vannet osv. - og at plantene klarer å tilpasse seg forandringer.

Vi kan godt fokusere på negative hendelser i verden og dermed bringe inn LYS OG KJÆRLIGHET                              - OPPLYSNING

"gidgeroo":

Daglig kan vi lese avisartikler osv angående de stadig eskalerende klimaendringene. Og som de logisk tenkende mennesker vi er må vi alltid diskutere årsaken, derfor kaster vi oss inn i debatten. Med det setter vi fokus på de negative endringene i klimaet, og det er nettopp her mitt spørsmål kommer til sin rett. Når vi setter fokus på det negative, er vi ikke da med på å gi det næring? Er det faktisk slik at vi ved å sette fokus på klimaendringene bidrar til universets oppfyllelse av nettopp det vi setter fokus på?

Er det kanskje en annen måte vi kan sette fokus på temaet, hva med å sette fokus på hvordan vi ønsker at verden skal være?

>Når vi setter fokus på det negative, er vi ikke da med på å gi det næring?

Jeg mener at man være bevist på et problem før man kan endre på problemet.
Hadde ikke media skreket ut om klimaendringene,så hadde mange mennesker heller ikke visst om at det var en klimaendring pågående.

En alkoholiker kan ikke bli tørrlagt før han innrømmer ovenfor seg selv (vet, skjønner)at han/henne har et alkoholproblem.
En voldutøver kan ikke rette på sin atferd før han har innrømmet ovenfor seg selv, at han nettopp er en voldsutøver.

Regner med spørsmålet til gidgeroo er postet i ånden av "Law of attraction" at det vi fokuserer på, er det vi får.

Nå som vi vet at det er klimaendringer på gang synes jeg vi skal fokusere/tenke positivt på en bedre og renere verden. istedet for å låse fokusen på det negative.

Da er vi enige, da?

"Urtica":

Da er vi enige, da?

denne setningen sier det meste synes jeg :
Vi kan godt fokusere på negative hendelser i verden og dermed bringe inn LYS OG KJÆRLIGHET                              - OPPLYSNING
ja vi er enige  (postet uten å ha sett innlegget ditt)

"laks":


>Når vi setter fokus på det negative, er vi ikke da med på å gi det næring?

Jeg mener at man være bevist på et problem før man kan endre på problemet.
Hadde ikke media skreket ut om klimaendringene,så hadde mange mennesker heller ikke visst om at det var en klimaendring pågående.

En alkoholiker kan ikke bli tørrlagt før han innrømmer ovenfor seg selv (vet, skjønner)at han/henne har et alkoholproblem.
En voldutøver kan ikke rette på sin atferd før han har innrømmet ovenfor seg selv, at han nettopp er en voldsutøver.

Regner med spørsmålet til gidgeroo er postet i ånden av "Law of attraction" at det vi fokuserer på, er det vi får.

Nå som vi vet at det er klimaendringer på gang synes jeg vi skal fokusere/tenke positivt på en bedre og renere verden. istedet for å låse fokusen på det negative.

Vi bør bli mindre avhengige av storsamfunnet. Hvert samfunnsmedlem bør ha sin egen hageflekk. Dersom man selv dyrker jorden og produserer litt av sin egen mat, så ser man endringene på nært hold. Man ser hvor mye ressurser pg omsorg det krever å lage en liten grønnsak. Til tider vil man også få innblikk i naturens overflod og livets magiske mysterium. Man kan sanke selv. Jakte. Gå tur osv. I tillegg bør man slutte å forbruke.

Julegaver er til eksempel en totalt unødvendig sak som i vårt samfunn fører til mer forbruk, noe som i sin tur er en miljøtrussel.

Man kan resirkulere plast og metall. Selv tenker jeg hver dag igjennom de varene som passerer gjennom husstanden. Jeg prøver aktivt å minimere de gjenstandene som ikke kan spises når de tilbakeføres til naturen. Plast, gift, maling, tusj osv. Hva kan man unnvære? Er det noe jeg trenger nå, for eksempel på grunn av at jeg har omsorg for et barn, men som jeg kan prøve å kvitte meg med på lengre sikt (bilen). Slike ting. Målet er at alt det som passerer gjennom husstanden skal være gjennomrasjonelt i et holistisk og miljømessig perspektiv. Det som jeg kaster skal kunne spises når det kommer på fyllingen, uten at dette fører til lidelse for de organismene som fortærer det.

Hvilken verden vil vi ha? En giftig verden med advarsel på, eller en som kan spises? Alt det som vi har, bruker og gjør får konsekvenser for helheten. Derfor bør vi tenke gjennom alt som forbrukes. Vi har fjernet oss for mye fra naturen, nå må vi finne veien tilbake. Dyrene kjenner ikke vårt system, og de spiser faktisk alt det som vi kaster fra oss. Da er det vårt ansvar at det som vi bruker ikke skader andre levende vesener. Vi kan tenke at bananfluer er ekle, men de samme fluene er faktisk prisgitt vårt forbruk på godt og ondt. Alle livsformer har sin plass i den store helheten. Også de som av oss blir oppfattet som ekle, unødvendige eller truende.

Hvordan gjør vi dette? Hvordan skal vi forandre verden slik at den blir slik vi vil? Jeg mener at ved alltid å tenke på helheten. Helt konkretslik: Trenger jeg denne saken? Skal lille Lise få leker med batteridreven motor til jul. Eller skal vi sammen med familie og venner bygge ned igjen det syke forbruket som vårt samfunn legger opp til.

Hva er en julegate? Er den en invitasjon inn i helvete, eller er den en koselig sti full av bamser, lys og KJÆRLIGHET? Vi må redefinere storsamfunnets forsøk på å forføre oss inn i en forbruksverden. Vi må finne tilbake til den konkrete naturen som vi trenger for å leve her på jorden.

Jeg mener vi bør spre dette. Ta fornuften tilbake, og bli rasjonelle. Om noen sier til meg at jeg er en gal fanatiker (og det skjer ganske ofte), så svarer jeg at det er kapitalismen som er fanatisk. Det er samfunnet som er sinnssykt. Da blir folk stille, og tenker så det knaker. De klarer ikke å protestere da, selv om de ville.

Med dette oppfordrer jeg alle sonens medlemmer til en handlefri jolehøytid i det nye samfunnets navn.

Selv skal jeg ikke gi gaver senne julen. Heller ikke motta noen. Isteden skal jeg ha fokuset på LYS og KJÆRLIGHET. Og på den framtiden som jeg ønsker for meg og alle rundt.

http://www.framtiden.no/

http://gen.ecovillage.org/

http://www.camphill.no/

http://www.etiskforbruk.no/

http://www.helios.no/

denne linklisten er ikke utfyllende
der fins mange som oss der ute

I en artikkel fra januar i år, skriver Arne Næss, i samarbeid med Petter Mejlænder, om framtidens tenkemåte, altså grunnprinsippene i den dypøkologiske filosofien. Dette gir gjenklang hos meg, det er dette jeg vil strekke meg mot.

Sitat:
Framtidas tanker må være naturlojale. De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt levende liv har en egenverdi.

Dypøkologi er en tenkemåte for framtida. Den kan hjelpe oss å finne alternativer til det som i dag synes å være livsfarlig og uforpliktende tankeløshet. Dypøkologi er en form for moralsk alvor, basert på analyse og vitenskap. I bunn og grunn tar dypøkologien sikte på å avklare hva livskvalitet er og hvilke varige gleder vi kan ha som mennesker. Derfor er dypøkologi også fantasi og lek. Men i kjernen er dypøkologi en holdning. En forpliktende holdning.
    ...

LIVSKVALITET er et grunnleggende begrep for dypøkologien. Vi må aldri slutte å spørre oss selv: Hva er livskvalitet? Hva slags opplevelser gir størst livskvalitet? Og: Hvordan er forholdet mellom vår livskvalitet og andres?
    ...

Vi mener det er viktig å respektere den indre stemmen som sier «Jeg har lyst til ...», eller «Jeg har ikke lyst til ...». Det er derfor dypøkologien snakker om betydningen av «gnist». Uten gnist blir menneskelivet lett fattig og dødt. En varig kultur forutsetter trivsel og gnist.
    ...

FLERE OG FLERE av oss mister kontakten med hva det vil si å være menneske. Tingene, stresset og ideologiproduksjonen fjerner oss fra vår selvforståelse og vår menneskelighet. Vi mister troen på oss selv, og stenges på sett og vis inne i en kunstig livsform der det menneskelige taper og medmennesket stenges ute. Vi blir umennesker og umenneskelige fordi vår evne til å ta inn over oss vår egen og andre menneskers menneskelighet reduseres.
    ...

Altfor store ressurser brukes på å utvikle våre evner til å ødelegge. Vår evne til forsoning og fred lider under det. Det henger sammen med vår tidshorisont; krigsinnsats er kortsiktig og gir raskt synlige løsninger; fredsarbeid krever tid og gir seint resultater. Dypøkologien har en lang tidshorisont.
    ...

Det er avgjørende å videreutvikle forpliktende internasjonale lover og regler. Så lenge forurensningen, pengestrømmen, korrupsjonen, mange sykdommer og vareflyten er global og internasjonal, må også lovene kunne nå like langt. De må iverksettes effektivt, håndheves og justeres, og de må ha samme gyldighet i alle land og blant alle folkegrupper.
    ...

Da blir det uvesentlig om menneskene som bebor et land, for eksempel Norge, er født der eller ikke. Det som betyr noe er om de overholder reglene og behandler hverandre som medmennesker; om de føler et reelt og forpliktende ansvar for livet på jorden.
    ...

Vi kan skape oss selv. Det er realistisk. Men det forutsetter at språket, samt holdningene som språkbruken vår uttrykker, endres. Alle historiske epoker har erfart hvordan ord og betydninger springer ut og visner. Nå må vi finne våre ord og framtidas betydninger.

Les mer her:
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/22/489562.html