Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Rötterna våra sträcker sig djupt djupt ned, min naturfolksrot hjälper mig i livet och mot att finna kärleken till vår natur. En kraft stiger upp ur rötterna som tar mig rätt till paradiset

GjenopprettetMedlem
Härligt med rötter som ger kraft!
Känner likadant själv! Kul att vi är fler!
GjenopprettetMedlem
Urbefolkningarna är otroligt viktiga på vår jord nu. Urfolksvisdomen bär på en nyckel för hur vi kan leva vidare, väcka något som vi glömt, väcka hur vi kan leva i harmoni med vår natur

GjenopprettetMedlem
"Snow":
Urbefolkningarna är otroligt viktiga på vår jord nu. Urfolksvisdomen bär på en nyckel för hur vi kan leva vidare, väcka något som vi glömt, väcka hur vi kan leva i harmoni med vår natur 
Spennende tema!
Hva kan vi da lære av humanøkologien? At til og med urbefolkninger ofte tar i bruk hjelpsom teknologi utenfra når de blir blendet av begjæret etter større avkastning. Denne teknologien er gjerne produkter av det teknisk industrielle produksjonskomplekset eller i tilknytning til det. Det er en av grunnene til at urbefolkninger stadig blir innlemmet i havet jeg vil kalle det 'gjennomregulerte institusjonaliserte samfunn' som omgir disse frihetlige øyene.
Hva vil det egentlig si å leve i harmoni med naturen? Er det mulig at hele menneskeheten demokratisk velger å gå over til å leve bærekraftig? Kan det på ny oppstå en sosial og kulturell elite som kan vise vei for folket, dersom det trengs?
Hvordan skal ressursene fordeles når menneskeheten nå har befestet planeten i hopetall? Vi bør da ha tunga rett i munn og forutsette i våre økonomiske modeller, som skal ta seg av dette problemet, at jordsmonn og vann er de viktigste ressursen på planeten. Det bør nevnes at det ikke er plass til at menneskeheten per idag skal leve av jakt og sanking, men hva med hagebruk og pastoralisme?
Hvorfor havner så mange næringstoffer på avveie, som forurensning, i våre avanserte industrisamfunn dersom vi bryr oss om avkastning og berikelse? Det hadde jo vært mye mer økonomisk å beholde/gjenvinne alle ressursene som kommer inn i husholdningen, eller i det minste ha et minimalt tap av ressurser. Evt. bevisst tape det man er sikker på å få tilbake til husholdningen fra det større økosystemet.
Det er klart at det ligger mye kunnskap og visdom hos urbefolkninger, men vi må forutsette som et utgangspunkt for vår
sårt trengte bærekraftige nedtrapping av dagens materielle forbruk at mennesker fødes inn i et industrielt produksjons og forbrukskompleks som har mekanismer for opprettholdelse som ikke "vil" gi slipp på noen verdifulle ressurser, slik som f.eks arbeidskraft og hjernekapasitet, og dermed benytter seg av all mulig propaganda for å holde på disse ressursene. Det er nå slik at vi har sosiale, kulturelle og økonomiske eliter (idag som en del av de nevnte mekanismer) som ikke gjør noen nevneverdig innsats for å bekjempe dette komplekset, men istedet benytter seg av "spillereglene" for å kjempe seg til egen vinning -
for det er jo alle for, eller hva? Valgfrihet og en lite vennlig "trygg økonomi".
Markedsføringens bruk av våre kroppslige idealer og meget menneskelige behov benyttes i kampen om å opprettholde overforbruket. Idag skal jo alle se ut som guder og gudinner, selv om man lever usunt. Hvilken rolle spiller vel ikke idealene og behovene våre?
Jeg må bare undre...

GjenopprettetMedlem
"Grasrota":
Hva vil det egentlig si å leve i harmoni med naturen? Er det mulig at hele menneskeheten demokratisk velger å gå over til å leve bærekraftig? Kan det på ny oppstå en sosial og kulturell elite som kan vise vei for folket, dersom det trengs?
Vil denne eliten av opplyste medmennesker kunne frelse resten fra uvitenhet, før de blir nedkjempet av autoritære kontrollfriker av noen mennesker tilhørende en mindre frihetlig overbevisning? Slik vi har grunn til å tro skjedde med kristendommen da den ble institusjonalisert, da enteogener og nøkternhet ble erstattet med gull og overlessede byggverk til ære for

... ja dere vet hva jeg mener.
Markedsføringens bruk av våre kroppslige idealer og meget menneskelige behov benyttes i kampen om å opprettholde overforbruket. Idag skal jo alle se ut som guder og gudinner, selv om man lever usunt. Hvilken rolle spiller vel ikke idealene og behovene våre?
Kanskje disse to tingene henger sammen? Sekulær materialisme for tilfredsstillelse av sansene og bevissthetsutvidende åndlighet for en aksept av en spartansk levestandard.
