Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Takk
Men vet vi hvilke disse er?
GjenopprettetMedlem
"Hjortedanser":
Takk
Men vet vi hvilke disse er?
Han første heter Floyd Red Crow Westerman, og døde nylig,
kan lese litt her:
http://www.manataka.org/page859.html#HE ... R%20BASKET
¨
Skal finne igjen de andre
GjenopprettetMedlem
Den flotte gamle dama heter Clan Mother Audrey Shenandoah
http://www.championtrees.org/yarrow/moscow1.htmGjenopprettetMedlem
Thank you for showing me these faces and letting me hear their voices.
GjenopprettetMedlem
Føler meg som en sunnere person bare å høre de snakke, det er noe som klinger så riktig i mye av det de sier.
En ting som fanget meg var det han ene snakket om å fokusere på ansvar, ikke rettigheter. Jeg tror herunder ligger den ydmykheten jeg søkte å forstå i en annen tråd. Dette med å ikke "stå på krava", men velge å ta ansvar for felles beste og søke å finne ut hva jeg kan gjøre, for å støtte det beste for felleskapet. Vite at der ligger også mitt eget beste. Da er ikke retten til å si nei, som er det viktigste, men kjærligheten i å gjøre det man mener er best. Tenker at.... i situasjoner med folk som en trenger å si mye nei til, folk som har feks rusproblemer, så kan det være å ta ansvar for situasjonen å si nei, nettopp for at den personen skal lære noe om konsekvenser av sine valg. Da er det gjort i kjærlighet, ikke bare til meg selv, men til begge to.
Rettigheter sier noe om at vi er adskilte, ansvar tar hensyn til helheten. Hm...kom til å tenke på drømmen jeg hadde her for et par netter siden....Her er den:
Jeg er rundt ti år gammel og leker på mine foreldres grassplen, sammen med mine venner. Plutselig dukker det opp en gjeng mennesker, fra forskjellige land, de snakker ulike språk. De begynner å ta seg til rette, setter opp volleyballnett og oppfører seg som om vi er luft.
Jeg forsøker å snakke med de, men de overhører meg. Jeg begynner å bryte en av ned i bakken for å tvinge han til å lytte, men han ser bare redd og uforstående på meg. Ingenting hjelper og jeg blir rasende, fordi vi var der først og de har ingen rett til å bare presse oss vekk. Mine andre venner, gir opp og går. Men jeg vil ikke gi meg. Da ser jeg det sitter en mann der med langt grått hår. Han sier ett ord: "forhandle".
Ok, i drømmen så syns jeg han snakker tull og jeg tramper fornærma av gårde. Men i ettertid har det fått meg til å se med nye øyne på en del ting. Særlig dette med eiendomsrett. Hva har man rett til? Ingen eier jo egentlig jorda...
Uansett....Veldig veldig givende å se de filmene. Takk Wolf!
