Årets utesitting var i furuernes land.
Inni meg sang Alf Prøysen:
"Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter til,
og da kan du rette oppatt alle feil i frå i går
og da får du det så godt i mårå kvell,
og om du ikke greier det å alt er like trist
å ska du høre suset over furua som sist.
Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og fargestifter til."
Utesittingas siste kveld ledde Ailo en meditasjon/reise.
Før meditasjonen fikk vi velge mellom tre sjøer, vi skulle besøke én. Svømme ned i den og finne en skatt. Jeg valgte en, men ombestemte meg under meditasjonen og tok en annen.
Vi gikk oppover til forfedrenes fjell. Etter en vakker seremoni gikk vi nedover igjen til sjøene.
Jeg dukket ned og fant min skatt. Det var et øye. Et øye i tre og guld.
Hvis en hade valgt den sjøen jeg valgte så dreiet det seg om praktiske ting.
Når jeg kom hjem igjen så ventet travel-livet. Det startet allerede samme kveld. Mye skulle gjøres og livet føltes stressende. På onsdag skulle jeg gjøre så veldig mye for å komme fatt. Og jeg hadde ikke kraft, var helt slutt, måtte hvile.
Jeg sto på trappen og så ut over hagen. Da kom en visdom til meg:
"Vær tilstede i øyeblikket, lev i nå, da vil tiden strekke til."
Jeg prøvde straks. Hvilte meg den dagen og ventet til neste dag med det andre.
Og visst strekkte tiden til.
Etter dette prøver jeg å altid være i nå, i øyeblikket.
Jeg må si det er en velsignelse.
Det er ikke særlig svårt. En trenger virkelig ikke å oppholde seg i fortid eller framtid,
Når en ikke elter fortid eller framtid er nåtiden evig.
Takk Ailo for flott meditasjon!
(Og for hele utesittinga for den del)
Vi var i furuernes og mosens land. Ved siden av plassen jeg pleide å sitte hadde furukonglene laga et mønster i mosen.
Jeg syntes det så ut som en tromme, Iulie syntes det var et hjerte.
Det var helt sikkert det trommende hjertet…
Hjertetrommen…
Årets utesitting føles for meg som hellig tid på helligt sted.
gunilla
