<t>For ca 8 år siden bodde jeg på en hytte en mil utenfor byen,hvor dette er kommer ikke til og bli nevnt
her.
Jeg bodde sammen med faren min men han jobbet på sjøen i den tiden så jeg hadde som regel hytten for meg selv,utsikt mot fjorden med fjellet i ryggen lå hytten på en plass som lignet hobbitun med åskammer.
Sjamanisme hadde så vidt begynt og intresere meg for et par år tilbake og i en bok en plass leste jeg at
sjamaner har noe de kaller kraftplass som de kan oppsøke fysisk/ psykisk for og hente ut kraft fra
naturen,så jeg begynte og lete.
Høyt og lavt var jeg,under grantrær,nede ved sjøen,oppe ved fjellet,langt inni villnisset og kjente på
hvordan jeg hadde det og vilke tanker følelser som dukket opp i meg.
jeg var ung,nermet meg 22 så rastløsheten tok meg ofte hjem igjen men før jeg gikk hjem likte jeg og sitte på en stor stein ute på jordet,der satt jeg og så trær danse i viden mens jeg tenkte at det hadde vert fint å hatt en plass for og lade batteriene.
Kan du ikke sitte her da sa en stemme inni meg en dag..
men omtrent før den stemmen hadde kommet med sitt sa en annen
:du velger den bare fordi du er lat..
:200 m fra hytten kan umulig ha kraft..
ja tvilen kom.
Men tvil eller ikke jeg fortsatte og sitte på steinen,ble dradd mot den,dagdrømte om den,
følte det ble stille nok til og høre innsiden.Begynte også og nerme meg med mer respekt.
Steinen ligger nede i en grop der ute mellom åskammene,ser nesten ut som den har falt ned fra himmelen,
som en metoritt,den er litt over en meter høy og noe bredere.Når man står og ser på den med åskammer,jorder og en bondegård i det fjerne er det et klassisk eksempel på en tussestein.
Min bror kom på besøk fra danmark der han jobbet som dj i disse dager og når gode brødre møtes
skjer det gode ting.
Ute var det surt og kaldt så vi holdt oss inne i hytten ved peisen og delte som familie gjør når det
er lenge siden,jeg fortalte ham om steinen og etter en stund spurte jeg om vi skulle ta turen bortover til den.
Han kikket ut på den lille sneen og det sure været og vegret seg men om så mye vegring fikk jeg ham med tilslutt.
Forklarte at vi må nerme oss med respekt og han nikket forståelsesfull.
Ut mellom åskammene og bort til gropa med steinen nedi vi dro,ble stående langs kanten og se på steinen som nå hadde et lit snelag på toppen der jeg pleide og sitte.
Vi går så ned i gropen og kjenner straks den rolige vibrasjonen der nede ved steinen.
Føler oss komfortable og blir stående og snakke med en rolig tone til hverandre da min bror strekker ut handen og børster bort det lille snelaget på toppen av den som unger gjør når de bare står og henger.
Da ser jeg det..sneen han børsta bort glir nedi noen spor oppe på steinen og to runer kommer fram.
Hvilke to runer vil jeg ikke nevne men om du har peiling på runer kan du ivertfall gjette den ene.
Jeg skjelver når jeg skriver det her men det er på tide og dele med dere hvordan jeg fant min kraftplass.
Den ligger på gamle vikinggraver</t>