<t>Du hellig tid.
Der stod du, litt urolig og oppmerksom,
jeg gikk mot deg og du ville ikke ha kontakt, du virket så usikker. Jeg snakket rolig og dine ører svarte meg, jeg så ned mot bakken og jeg begynner å nynne noe som kan minne om en urgammel nynning.
Du ble stille og lyttet, jeg løfter mitt hode opp mot deg og våre øyne ser rett inn i hverandre, jeg ser inn i deg og du det samme, våres frykt er revet vekk og mitt syn inn i dine øyner blir som om min sjel blir dratt inn i dine øyne, som en uendelig reise. Vi står lenge å bare ser å nynner.
HESTEN JEG TAKKER FOR DENNE REISEN, for meg en hellig tid.I dette tilfellet var ikke noe hellig sted nødvendig. :innocent2:</t>