Sjaman.com – Forumarkiv

Stillheten finnes i stadig dypere lag.

Når jeg mener at det er stille innvendig, blir jeg ofte bevisst nye lyder eller frekvenser dypere inn.

Gjerne musikk, som surrer og går.

Det slår meg at kanskje er det ikke noen "grense" for hvor stilt det kan bli (og: er det egentlig mulig å reflektere over dette?  )

Etterhvert kommer en rent kroppsløs tilstand, ofte lager sinnet noe krøll rett før, spolerer det hele.

Jeg kan føle meg årvåken og tilstede, bare for å oppdage enda ett lag, en dimensjon bak denne igjen.

Det er som om "noen ser på det hele", og en merker dem ikke før etter en viss tid.

Slik mauren kan ha det, når et menneske lener seg over tua.

Er det sånn at når en mener å "ha det", eller tror man "er der", det er da en har tapt? Da har en sluppet litt taket, begynt å
nyte sine "laurbær"..(og tilstanden er allerede begynt å reversere, falle vekk)

En slags magisk grense mellom å slappe helt av, å ha ingen som helst ambisjoner, og det å være totalt oppmerksom med en krigers
bestemte resolutthet...

  bare spør...
Skjønner mindre og mindre...og mindre

"torstein":

Er det sånn at når en mener å "ha det", eller tror man "er der", det er da en har tapt? Da har en sluppet litt taket, begynt å
nyte sine "laurbær"..(og tilstanden er allerede begynt å reversere, falle vekk)

En slags magisk grense mellom å slappe helt av, å ha ingen som helst ambisjoner, og det å være totalt oppmerksom med en krigers
bestemte resolutthet...

 

Tror at du er inne på noe der... når man slapper av for mye, siger hverdagssinnet innpå en igjen. Jeg føler ihvertfall sånn at man må holde på fokuset og oppmerksomheten hele tiden...som de åndelige krigere vi er

Klem fra Inger Lise

Stillheten er en svane
eller en vakker dame
som ikke vil avsløres.
man skal bare nyte hennes nærvær og gå opp i det høye
sammen med henne.
så er man ikke lenger
og må kalles tilbake av en joikende jomfru.
Om slikt er av utstyret man har.

joikende jomfru...

bokstavrim med
en viss forlokkende
snert

lokkende
forlokkende

kallet
fra en kroppsløse ekstase
til den kroppslige
feiring

god ordning
det der