Hellig sted, Hellig tid...
Dersom jeg har tolket det rett, så snakker vi her om Mitt (Ditt altså) Hellige sted, og at Min (din det også) hellige tid.
For meg som har et hellig sted, så er det altså en plass der jeg dra til, enten åndelig eller fysisk, får å finne det jeg måtte ha behov for. Alt dette til riktig tid, altså er dette også en hellig tid, som jeg setter lite pris på å bli forstyrret i..Dersom jeg er der til feil tid, så finner jeg ikke det jeg leter etter, og ei heller er det et hellig sted.
Nå er det også slik at jeg kan ha tolket betydningen av "Hellig sted, Hellig tid". Det kan også være at dere har et helt annet syn på saken, og at dere stiller dere helt uforstående til det jeg skriver, men... Dette er min tolkning av ordene.
Jeg har helt fra jeg var rundt tolv år, og "så noe" for første gang, hatt dette stedet. Et Hellig sted. Dette stedet kunne jeg bare oppsøke når det var riktig tid for å gjøre det. Når det var riktig tid, så var det riktig tid. Venner fikk være venner, mat fikk være mat. Bare jeg var der. På mitt Hellige sted, og tiden der var alltid hellig. Det var der jeg hentet meg inn. Det var der jeg fant svarene.
Tiden går, og jeg har blitt litt eldre. Jeg har lært av naturen. Jeg har lært vekk alt jeg kan om naturen. Jeg har lært å se, og jeg har lært de jeg har rundt meg å se. Jeg er i stand til å føle, lukte, og sanse. Dette vil jeg også at andre skal lære seg, så jeg deler villig vekk min viten. Jeg skal finne meg en plass jeg kan sette meg ned. Bare sitte der. se rundt meg. Ta innover meg alt som er rundt meg. Finne roen, finne freden. Mitt sted og til en hellig tid.
"Nordlyset":
Hellig sted, Hellig tid...
Jeg har lært av naturen. Jeg har lært vekk alt jeg kan om naturen. Jeg har lært å se, og jeg har lært de jeg har rundt meg å se. Jeg er i stand til å føle, lukte, og sanse. Dette vil jeg også at andre skal lære seg, så jeg deler villig vekk min viten.
I en slik uselvisk deling av sin visdom kan man også møtes på et Hellig sted i en Hellig tid...
