Sjaman.com – Forumarkiv

Hei, jeg er ikke sikker på om dette innlegget kommer på rett sted,
men skriver det her ettersom disse erfaringene kommer ut av mitt maleri...

Ei helg i november i fjor var jeg på atelieret, alene.
Jeg hadde god tid til å eksperimentere med farge og form, men det gikk litt treigt.
Lørdagskvelden gikk jeg på alternativmessa og hørte en konsert med en sjaman fra Tuva,
Nikolay Oorzhak. Stemmen hans "masserte" hele skjelettet mitt!
Som tordenskyer, småfugler og "glitterlyn" raste den rundt i kroppen min,
ørene mine var som åpne trakter/ kanaler ned i jord og inn i masse røtter...

Søndag morgen var jeg igjen på atelieret. Fortsatt like treigt med penselen.
Så jeg gikk på Historisk museum for å se utstillingen "Tibet var mitt hjem".
Jeg har en lang historie med mye "hjertesorg" og lærdom fra dette landet, så det var med bange anelser at jeg gikk inn.
Og ganske riktig - tårene rant hele tiden, som vårregn og gammel sorg i ett.
Det slutter aldri å berøre meg at dette fredselskende folket alltid velger forsoningens vei, på tross av alt de har opplevd av vold mot sitt levesett. At de alltid ber for alt som lever. At hjertene er så rene og lenselen etter igjen å få leve sin religion og kultur forblir sterk.

Etter disse to sterke opplevelsene løsnet penselen i hånden, og jeg malte et herlig "stygt" bilde!!
Det vil si - det er goldt, det eneste som skinner over den blå, synlige halvkulen (jorda), er en skog av skinnende tibetanske bønneflagg og ei stor skinnende tromme som henger på himmelen.

Jeg hengte det først i stua. Der satt jeg en dag og skrev, og plutselig var det noe som beveget seg i  det hjørnet der bildet hang. Jeg la merke til bevegelsen, men tenkte ikke mer på det. Da skjedde det igjen, mange ganger på rad. Som små lysglimt -
Jeg gikk nærmere. Så etter. Og i ett kort glimt på jeg en flokk hvite reinsdyr springe inn på bildet fra høyre.
- Jeg stusset. Tenkte at nå må jeg gå og legge meg for å sove -

Da falt bildet ned fra veggen. Jeg hengte det opp igjen og bildet falt ned.
Så jeg flyttet det til soverommet, og der henger det som om det skulle være spikret fast...

Tidlig en morgen i halvvåken tilstand ser jeg bort på bildet - det lyser ei stjerne i tromma! Jeg setter meg opp og ser etter. Det lyser faktisk, i mitt mørke rom lyser mitt bilde! Jeg blir varm i hele meg!! Hva er dette?

Det går noen dager, jeg er et lykkelig menneske i verden -
jeg kjenner meg samlet, nærmere kjernen enn kanskje noen gang. Glad nesten hele tiden!

Så en kveld legger jeg meg som vanlig. Det har skjedd noen ganger de siste ukene at jeg har sett reinsdyr springe inn i bildet mitt, alltid den samme veien. Inn fra høyre og opp på himmelen og inn i tromma.
Det er nesten så jeg ikke kan puste mens det skjer -
Jeg kjenner det som om det er vind rundt meg, kaldt.
En gang kom jeg inn og så hvite spor av kauver på bildet, som om de hadde løpt i snøen.

Jeg har en gryende, sterk lensel etter selv å ha ei tromme. Det skremmer meg og drar meg veldig samtidig!

- jeg legger meg denne kvelden, og "sovner", men føler meg veldig våken. Helt klar i hodet og kroppen.
Lurer på hvorfor det er kaldt under meg. Hvorfor jeg ligger "fast", ikke kommer løs?
Hva er det som trykker på magen min?
Så kjenner jeg et kraftig pust på ansiktet mitt, og jeg skvetter! Hva var det? Åpner øynene og ser rett inn i ansiktet på en rein! Stor og med stort gevir. Han stamper meg på magen og brystet, puster "hardt" på meg, varmt i alt det kalde.
Noe løsner, er jeg bundet fast i en stein? en stokk? Alt går så fort- reinen forsvinner.
Det er nordlys, og noe i meg bare letter og danser på himmelen! Det er som om jeg er nordlys selv! Jeg ser min "kroppsform" som et langt slep etter meg/ min essensen.  Det er veldig fint! Jeg er veldig GLAD!

- så åpner jeg øynene her -  Har jeg drømt?
Kjenner på magen og brystbeinet - det er ømt...
Jeg har en sterk følelse av at dette er erfaringer som har "fortsettelse"!


Nå etterpå kjennes det litt rart å skrive ned alt dette. Jeg kan dele mye med andre av mine erfaringer,
men mine "sjamanistiske" bilder holder jeg som oftest for meg selv...

Er det andre som har opplevd noe lignende?
Kan slike ting skje - i et bilde?

Av og til lurer jeg på om jeg bare har veldig god fantasi...

Mira

Tack for att du forteller om dette, blir mycket berörd..
Och känner mig igen - når jag sett bilder på trommer (noaidi-trommer) har jag kommit in i helt nya dimensioner, och fått se både det ena och det andre.. (ej någon egen maleri, men andres)
Har också ett samiskt hantverk (smycke) som hänger på väggen som det sker underliga ting med. Det domper ned, snor på sig och annat, ska nog fundera lite på vad det betyder..

Takk for flott historie, Mira. Er det så nøye da, om historien er "sann" når opplevelsen er så god? Fantasien er jo en indre skatt og en fantastisk gave å dele med andre, det er nå min mening. Og nå fikk jeg veldig lyst til å se bildene dine! Har du lyst å legge ut noe her kanskje?

Det er et strålenmde innlegg, en skaperakt og en meditasjon. Det er helt på sin rette plass. Takk.

AG

Takk for en fantastisk historie.
Sjelden noe påvirker meg så mye som den gjorde. 

Hei - Tusen Takk.
Jeg blir helt rørt.

Alt godt til dere alle sammen!

mira

Alt kan skje i et bilde.  Også  utenfor bildet, når man minst venter det - det å bli vekket mens man tror man er våken.  Virkeligheten eksisterer i mange dimensjoner, og vi i dem. Overgangen kan være et mysterium - men er kanskje egentlig veldig enkel. Aldri har jeg vært så åpen som nå... uten andre hjelpemidler enn stillheten...
Før var veien til bildet og å det å være i prosessen en slags "tuning" - nå er det nok å lytte.

Din opplevelse er hellig for deg, og du vil vokse videre i den ... "to be continued"....
klem fra kariw

Fabelaktig TUSEN TAKK , jeg håper du skriver flere innlegg og deler med oss.

Så flott! Herlig å lese! Stå på!! 

Nydelig innlegg.
Jeg kjenner meg godt igjen.
Jeg har den siste tiden forsøkt å male meg ut av begrensningene .
Resultatet har vært, uplanlagt , samiske farger og symboler.
Prosessen dithen er pågående og transformerende.

Hvis du får tid og lyst.....hvad er de samiske farver?

Hei piamaia. -de samiske fargene til Anne må du spør henne om. Jeg forbinder samiske farger med jordtoner og klare, sterke farger i blått, rødt, gult og grønt...

Mine bilder slik de er nå, har mørke jordtoner og gull/ sølv....Noen klare farger.
Som natt. Jeg kom en gang i meditasjon inn i det gode mørket - det kalte seg "mørket som bærer alt som lyser". Jeg fant det enormt næringsrikt og bærende. En feminin kraft som gjør møtet mellom himmel og jord mulig. For meg. Sikkert også for andre.

Sjamanisme og kunst- hva er mer skapende enn naturen selv?

Jeg har nettopp kommet inn etter en skitur. I all den hvite mykheten og stillheten i skogen ble kroppen og sansene mine plutselig var en kjent energi. Synssansen fokuserte lynkjapt inn på en elg som lå og hvilte bare 10-15 meter fra meg. Jeg ble stående en stund og "prate" med den. Så fikk jeg se at det var en elg til, rett bak noen trær. Jeg har vært syk noen dager, men dette møtet ga meg masse kraft og turen på ski ble mye lengre enn planlagt.

Det er deilig å leve!! På et tidspunkt blir den indre verden en "ytre" verden og omvendt. Skillet mellom inne og ute (h)viskes ut....Og dette skjæringspunktet er et veldig vakkert sted å være. Skjønnheten er umiddelbar. Kunsten næres av det som ikke kan fanges, men som likevel kan lokkes ut igjen gjennom mine minner og sanser - og bli noe annet. Noe nytt og grensesprengende.

mira

Ståpels her altså - for en fantastisk fin opplevelse!

Takk for at jeg fikk lese den 


UlveMor - som selv ikke nesten "klarer" å skrive noe som helst for tiden men muligens kommer tilbake. Håper det er greit at jeg mest leser, for DET er stort sett alltid til stor inspirasjon og glede her inne...

Hei Mira! Så flott å lese det du skriver!! Takk for at du deler!