Kroppens egen kraft frigjør blokeringer i meg.
Dansen til musikk skapt av andre frigjør når jeg slipper den til i min bevegelse, mine muskler, senefester, celler og blodomløp.
For å kommme hit trengte jeg trommereisa, livetserfaringer og alle de andres kreative arbeid og søking inn i musikken.
For meg er dette stort, for kroppen min var stort sett den stille, stivna som satt i ro. Når andre dansa.
Stemmen min var den som sa nei når andre bød opp til dans, i min ungdom på lokalet, eller inntil det siste her i voksenlivet i Oslo.
Stemen sier ja, og stemmen min byr andre opp til dans. Kroppen min er med, i min bevegelses sentrum.
Vli du danse?


Ja