Dans og det hellige

GjenopprettetMedlem

"Hjortedanser":

Nå blir jeg forvirra igjen

Så dermed er all kommersiell kunst/dans kitsj?

Der det altså lages for kun underholdning eller for å tjene penger?

Veldig treffende spørsmål.
Derfor er det noen som sier at there is no escape today i dagens kulturmaskin. Vi kan like gjerne omfavne kitschen, mener de, det er ingen grunn å være elitistisk, for all stil er "formidlet", overlevert, i det postmoderne kulturlandskapet. Hvorfor hype seg opp til en dommer over hvilke kanaler som er verdige for overlevering og hvilke ikke? Da koker det ned til spørsmålet om bevissthet og håndtverk. Bevisst kitsch som kan forbinde stort håndtverk med en tydelig bevissthet over virkemidlene er faktisk digg i mine øyne. Som Ennio Morricones filmmusikk i bl.a. filmen " Once Upon a Time in the West ".

Hvordan var det igjen med DNAs spiralstruktur, som også er gjenkjennelig i galaksers oppbygning, i dervishenes dans, i ballettens piruetter, og i dynamiske kulturelle sammenhenger som den hermeneutiske sirkelen (Forståelsespiralen).

GjenopprettetMedlem

Og du glemte den indre energivirvelen....

Som man prater om setter i gang dansen.

Men det er escape, det er jeg sikker på, men hva er poenget med escape?
Og hva er elitistisk med å sette kitsj lapper på ting?
Det er noe paradoxalt her som jeg må komme tilbake til....

Sensis [Crawler]

"Hjortedanser":

Jeg synes

At sjelen til Coelho

skal konsentrere seg om hans kone

Kanskje danser hennes sjel også med engler?
Kanskje kan man danse både som menneske og engel på samme tid?
Kanskje gjør akkurat dette dansen både himmelsk og jordisk?

I alle fall ville jeg gjerne danse som ham.

En gang for en god del år siden lekte jeg en slik dans med en kvinne. Kroppene våre danset mellom furutrær, men sjelene våre fortsatte dansen, fra toppen av hodet, opp den hemmelige stien til "englelandet". Der danset vi videre sammen. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde da. Jeg ble bare minnet på den dansen nå. Jeg tror også hun husker den, hun også.

Jeg tror jeg skal inkludere det å danse på denne måten på Sjamanskolen.

mvh ailo

GjenopprettetMedlem

Hjortedanser:

Nå setter jeg i gang med dagens dans, alt tankespinnet og tastaturtrommingen har utløst en gigantisk indre virvel ...

GjenopprettetMedlem

"ailo":

Kanskje danser hennes sjel også med engler?
Kanskje kan man danse både som menneske og engel på samme tid?
Kanskje gjør akkurat dette dansen både himmelsk og jordisk?

Jeg tror jeg skal inkludere det å danse på denne måten på Sjamanskolen.

mvh ailo

Jeg er veldig forvirra.

Ikke fordi jeg ikke forstår det du skriver.
Men fordi noe jeg ikke forstår bobler under overflaten.

Og det er en av tingene som er bra med deg, at du setter oss både ut og inn med ordene dine.

Jeg går og danser

Sensis [Crawler]

Er din kvinne også både kvinne og engel på samme tid hun også, eller?

a

GjenopprettetMedlem

"ailo":

Er din kvinne også både kvinne og engel på samme tid hun også, eller?

a

Ja, slik ser jeg henne.

Hun også...

GjenopprettetMedlem

Igår satte jeg mig for at finde ud af, hvordan Noh har ophav i shamanisme

. Det var ikke særligt let at få et enkelt svar på (for at sige det mildt), men noget fandt jeg trods alt, så her er nogle citater og et par links, til brug – eller glemsel for de der hellere vil danse

.

– En bid om kvindelige shamaners trancedans i Japan, og hvordan den danner rødderne i Noh såvel som i dansen Kagura. Kagura udgør en del af Nohs oprindelse. Fra http://www.asjapan.org/Lectures/2000/Le ... 000-06.htm:

There was evidence in both the Kojiki and the Nihongi of women taking part in dances in homage and supplication to the gods; this is reflected in the story of the goddess Uzume performing an obscene dance, which provoked the gods to laughter and aroused Amaterasu's curiosity so that she came out of the cave where she had hidden herself. There was also archaeological evidence in the form of Yayoi figures of a female shaman and a nude dancing girl. These female shamans, known as miko, performed dances in a trance when possessed by a god, and then passed on the messages they had received from the god. Some of them, the aruki miko, would go from village to village. Later forms of dance, such as shirabyoshi and kusemai, can be traced to the dances of the miko, and the origin of Kabuki is likewise attributed to an aruki miko. Today the miko still perform the sacred dance, the kagura. Among the elements of the early miko dances that were passed first to the kagura and then to Noh and Kyogen are the rhythmical stamping of the feet and the lifting of both hands in invitation to the deity to take possession.

– Kagura er en integreret del af shinto og danses altså stadig i dag med tydelige rødder i shamanismen. Den er ikke længere en egentlig trancedans i shinto, i den forstand at danserne falder i trance, men er derimod en koreograferet trance. Men det er stadig en del af forventningen til dansen, at det kan ske, at danserne tager på rejse under en ceromoni …

En bid mere – om shamanismistiske træk i Noh, fra artikelen »The Birth of the Japanese Theater«, http://www.nanzan-u.ac.jp/SHUBUNKEN/pub ... f/a231.pdf

Originally the god descended upon a tree. There he was worshipped with rites. But from the tree he could be transferred to a sacred sakaki (Eurya ochnacea) twig or a pole or the bells of the kagura. He can descend also on the dancer and take possession of his body. This theophany in the human actor shows especially the roots of the Japanese theater as lying "in the ecstatic techniques of shamanism" (p.410). Therefore, the dancers have to observe a number of tabus before performing "Okina", the most ancient Noh play. The accompanying music (flute and drum), many implements of the stage together with the very much underlined role of the main actor show the connection with the rites of the god-possessed shaman. In more than half of all Noh plays an actor is possessed by a god (shinnô) or a demon (mugen), for example, Dôjôji, where the disguised demon finally shows his real form as the snake demon. Especially important not only for the Shintô ritual but also for the development of the Japanese theater is the kagura. The word can also be translated as kamikura "god seat". These dances "are prayers acted out in movement".

Her er link til to artikler om shamanisme i forhold til henholdsvis Kagura og Noh:

[list]

»Shamanic Dance in Japan – The Choreography of Possession in Kagura Performance«: http://www.nanzan-u.ac.jp/SHUBUNKEN/pub ... /a1245.pdf

[/*:m]

»Shamanism in the Origins of the No Theatre«: http://www.jstor.org/pss/1124563. Desværre henviser linket kun til første side af artiklen – man skal købe resten. [/*:m][/list:u]

Godnat – nu orker jeg ikke at se på flere japanske udtryk

GjenopprettetMedlem

Da har jeg fått mer å se på, hjertelig takk for treffende linker og ord.

Vi har skrevet om kvinnelige sjamaner i Japan før, men søkefunksjonen hjalp meg ikke denne gangen.

GjenopprettetMedlem

Tror jeg fandt tråden, du skriver om: »Fin lenke om kvinnelige sjamaner på japanske øyer«, http://sjaman.com/component/option,com_ ... pic,5399.0.
– Tak for hintet!

(Ser i tråden, at du behersker japansk

. Da bliver du nok ikke så træt af de uhyrlige mængder japanske navne og udtryk, der er i artiklerne, jeg linker til

:lol:)

GjenopprettetMedlem

there is a discussion group in tribe.net about sacred dance
http://spiritdancers.tribe.net/

GjenopprettetMedlem

"Ayola":

there is a discussion group in tribe.net about sacred dance
http://spiritdancers.tribe.net/

Spændende link. Tak

GjenopprettetMedlem

also a film about dance and the sacred
http://www.youtube.com/watch?v=Vyk1RPkHqDE
by omananda (.com)
(who is Norwegian, as far as my connections who know them are testifying:))

GjenopprettetMedlem

Takk Ayola!

Den linken ledet til en sjamanistisk film, om ekstase, dans, m.m.
Dette blir en filmkveld!

http://www.liquidcrystalvision.com/
Trykk på online cinema.

Forresten, denne fortjener en egen tråd...

GjenopprettetMedlem

Her strømmer det på med materiale, og i mellomtiden har jeg nesten rukket å se på alt ...

"tjørn":

(Ser i tråden, at du behersker japansk . Da bliver du nok ikke så træt af de uhyrlige mængder japanske navne og udtryk, der er i artiklerne, jeg linker til :lol:)

Du fant tråden! Ja, jeg koser meg med de japanske navnene, de frisker opp hukommelsen og sender meg på tidsreise ... det gjør fysisk og sjelelig godt å bruke språket litt. Pust-og-tunge-dans ;-)
jeg underviser litt i japansk nå på workshop basis for en gjeng 16-åringer som har tatt initiativ og spurt om jeg kunne gjøre det, neste gang skal vi se på butoh dans!

Hi Ayola, welcome to you, and thank you for the link to an interesting site!

I was pleased to find a posting about ghostdance, because I did not know any details about its history.
http://spiritdancers.tribe.net/thread/7 ... 2b2165155a

Sjelevenninnenennne, det ble film-morning på meg ...

Her er mer språk-og-tunge-dans og åndelige hvirvler, another kind of ghostdance, from a modern intellectual tribe:
(a guy i have always liked, one of the modern fathers of deconstruction, which is also an ancient shamanic technique): Derrida - Ghostdance
http://www.youtube.com/watch?v=kK-o5KEq ... re=related

GjenopprettetMedlem

Jeg vil bare takke deg Summer Sandal

for en fantastisk tråd

Utrolig mye fine linker, jeg har også nesten sett på alt

og jeg har lært mye

Takk alle

http://youtube.com/watch?v=UePGo_nsBBM

Hexedoktor'n

GjenopprettetMedlem

"Hjortedanser":

Nå blir jeg forvirra igjen

Så dermed er all kommersiell kunst/dans kitsj?

Der det altså lages for kun underholdning eller for å tjene penger?

Trixi og paradoxalt, ja. – For hvad om egoet danser som en marionetdukke ført af »selvets« hånd? Og egoet i sin proces frem mod at tjene penge på kunst bliver snydt af »selvet« og narret til alligevel at åbne sig for kraften? Da er det risikabel bussiness at forsøge at tjene penge på kunst – der kan foregå en virkelig udvikling

. Og det er jo vanskeligt at sikre sig imod, at forbrugere som Final Tribe

finder ægte indsigt og glæde i »Elg i solnedgang«.

– Jeg mener: Den koreograferede og uægte trance i Kagura-dansen kan betragtes som kitch, men det kan ske, at ånden alligevel og uventet griber danseren … Og hvad sker der med kunstneren, hvis h*n slipper al forventningspres om den højeste og dybeste kunst for at lave kitch?

Tak for flere flotte links og tak Hexedoktor

GjenopprettetMedlem

Haha, Hexa!

"tjørn":

– Jeg mener: Den koreograferede og uægte trance i Kagura-dansen kan betragtes som kitch, men det kan ske, at ånden alligevel og uventet griber danseren … Og hvad sker der med kunstneren, hvis h*n slipper al forventningspres om den højeste og dybeste kunst for at lave kitch?

Nettopp - ånden kan gripe allikevel.
Følgende artikkel " Shaman on the Stage " ( Shamanism and Northern Identity ) berører akkurat denne problematikken i forhold til en gruppe russiske shamaner som opptrer foran et stort publikum i forbindelse med folklore-festivaler.

http://www.erm.ee/?node=190

Fascinerende for de av oss som spør hva en cross-over av slike roller kan innebære ... forfatteren påpeker "certain pitfalls" i den kulturelle sammenhengen som skildres her.

GjenopprettetMedlem

Denne teksten blir for komplisert for meg.
Men jeg har hørt og lest ,at de som utgir seg som sjamaner foran publikum på en stage show lever ikke lenge for å si det mildt.
Jeg mener jeg har lest ,at de uttaleser var basert på virkelig dødsfall av slike stagesjamaner.

GjenopprettetMedlem

”Shaman on the Stage” kom jeg over for en del år siden. Denne artikkelen fra Estlands historiske museums etnografiske serie ble anbefalt ved et utenlandsk forum, som den mest lærerike sjamanartikkel vedkommende hadde lest. Den lærte også meg mye om åndenes vesen. Jeg fikk mer forståelse av samarbeidsregler. Viktigst er det jo ikke å prøve å tvinge hjelpeånder til å utføre handlinger de ikke ønsker å være med på.

Jeg trakk den slutingen at ånder må være minst like ulike av vesen som vi mennesker er. Jeg tror at når en ånd tiltrekkes et menneske som dets hjelper, skjer det frivillig, og har å gjøre med hva slags type grunnvalg dette menneske ønsker skal råde - og - dernest forholder ånden seg til ulikt som personen står opp i. Uansett hvilke kriterier et menneske fikk ved startpunktet, handler det vel om innsikten og utviklingen som trengs for å bidra til fellesskapets dynamikk—på veldig forskjellige måter. Noen har en indre prioritering å bidra mest konstruktivt--eller destruktivt, og folk flest ligger i gråsonen i mellom. Om ånden og mennesket trives i samarbeidet kan det bli vedvarende.

Et menneske som er bevisst sine åndehjelpere kan som kjent utvikle samarbeidet veldig mye. Skrittvis kan menneske og ånd gå i et dypere forhold. ”Hjelper du meg med dette vanskelige, blir samarbeidet vårt enda mer tett og forpliktende—der økt lojalitet og hensyn vil gjelde begge veier”. En persons valg kan tendere til å være selvsentrerte eller lite selvsentrerte, idealistiske eller inntektsstyrte. Noen personer er mest innadvendte—mens andre ønsker å eksponere seg og sitt åndeliv, være det som formidlere, kunstnere, for beundringen eller for å underholde. Personer kan ønske å gå med livsenergiene--eller mot livsenergiene. Samarbeid fortsetter hvis åndhjelperne synes satsingene er OK nok for dem. Det enkelte menneske vil tiltrekke seg sitt individuelle sett med åndehjelpere, som kan endres over tid. De aller sterkeste åndskreftene har et klartalt ønske å jobbe med livsenergiene.

Om et menneske veldig brått endrer på sine valg (slik som artikkelens sjamaner forsøkte i tida da folkekutur ble en forlystelsesform mer enn tatt på alvor), kan åndehjelpere oppleve en uønsket tvangssituasjon, et svik. En åndehjelper kan slå mot personen, eller sabotere, eller gi et varsel, eller simpelthen forsvinne. Jeg rådfører meg helst med hjelpere når jeg ønsker å gjøre noe som kan bety stor endring Ellers, åndene som knytter seg til oss i Norden i dag i et åpnere samfunn, blir neppe så lett ”tatt på senga” av vår tids type påfunn og ideer.

Jeg hører at en rekke samer reagerer sterkt imot de som gir blaffen i gamle lærlingetradisjoner, der de tilbyr kurs til enhver som kan betale. Nysjamanister argumenterer at lærlingeordningen er blitt bortimot død, og skal sjamanisk perspektiv leve videre trengs andre formidlingsformer. Aberet blir (tror jeg) at en annen åndetype søker til personer som er inntektsstyrte.

Om hellig dans som kunst og formidling, har man åndehjelpere som trives med satsingen tipper jeg at de vil støtte en fullt ut.
Hva som helst av uttrykk kan uventet brått nå et nivå som åpner for det hellige. Det kan skje både hos gatedanseren som på en Bachkonsert som på et "hellig sted". Som Leonard Cohen uttrykker kan det like gjerne skje "among the garbage and the flowers".

GjenopprettetMedlem

At du kjenner artikkelen !!

Tusen takk for en utførlig tilbakemelding, så gøy å få svar fra noen som har vært kjent med stoffet litt lengre.
Det er verdt å merke seg hva slags redsler, skyldfølelser og for den enkelte også personlige risikoer de påkrevde forandringene medførte for noen av de involverte. De berørte fortjener å bli sett og hørt, de er vitnene av en krevende overgang, uansett hvordan man ellers måtte tolke fenomenene. Sorg over tapte omgivelser er nok også en del av bildet.

"tilda":

Hva som helst av uttrykk kan uventet brått nå et nivå som åpner for det hellige. Det kan skje både hos gatedanseren som på en Bachkonsert som på et "hellig sted". Som Leonard Cohen uttrykker kan det like gjerne skje "among the garbage and the flowers".

Yepp. Derfor har jeg ingen berøringsangst overfor fremmede, subkulturelle eller enkle uttrykksformer.